Hopp til innhold

Oppdaget botanisk sensasjon som sender sædceller i lufta

Botanikkprofessor Arve Elvebakk kan nå slå fast at han har oppdaget en helt ny lavslekt med 12 nye arter, som har en litt spesiell måte å formere seg på.

Gibbosporina

En av slektens 12 nye arter. Dette er Gibbosporina amphorella fra Ny-Caledonia med sine sædcelle-produserende organer.

Foto: Mari Karlstad / Tromsø Museum- Universitetsmuseet

– Det har vært en slags skattejakt. Fra da jeg var på besøk i Bergen og så et lavkollekt som var sendt dit fra Skottland. En skotte hadde samlet det på Borneo for 40 år siden og ingen visste helt hva det var, forteller Arve Elvebakk.

Professoren i botanikk ved Tromsø Museum har i 13 år reist jorden rundt på jakt etter nye arter. Etter besøket i Bergen ble Elvebakk involvert i en gruppe lav som heter Filtlav-familien.

Et av voksestedene for Gibbosporina

Her er et av voksestedene for Gibbosporina, på den franske øya Réunion nært Madagaskar.

Foto: Arve Elvebakk

Den er det 25 stykker av her i Norge og veldig mye lengst sør på jordkloden.

– Men da jeg startet å studere den i mikroskop så jeg at denne var annerledes. Vi visste at det var noe nytt, men ikke helt hvor det hørte hjemme i systemet.

– Første steg

Resultatet av funnet til Arve Elvebakk er ifølge UiT nylig publisert i fagtidsskriftet «The Lichenologist» som er forfattet sammen med fire andre fra Korea, Bergen og Tromsø.

Den nye slekten har fått navnet Gibbosporina, som betyr «den med puklete sporer».

– Det er en fagartikkel som ingen vanlige mennesker kan lese. Dette er første steg, men etter hvert kan det tas videre slik at vanlige folk kan ta del i kunnskapen og forstå mer, sier Elvebakk til NRK.

– Funnet en lur måte å formere seg på

Ifølge botanikkprofessoren viser det seg at laven, ikke bare i tropiske strøk, men også de som vokser på trær i tromsøområdet, har skiver som de sender ut spor av.

I motsetning til sopper som er i skogbunnen, på råtne trær og i komposten, som sender ut tynne tråder og tar næring, så stjeler soppen i lav næring fra grønnalger.

– De er faktisk sopprikets grønnsakdyrkere.

Ann Eli Nøsen og Arve Elvebakk.

Botanikkprofessor Arve Elvebakk sammen med Ann Eli Nøsen i Botanisk hage i Tromsø i 2010.

Foto: Roar Strøm / NRK

Arve Elvebakk forklarer at de vokser sakte. En rosett som er fem centimeter vokser kanskje 0,2 millimeter i året.

– Da er det vanskelig å vente seg at de skal treffe andre hvis de skal formere seg. Det har de funnet en annen lur måte å gjøre på. De har bitte små knopper, som er litt spesielt påfallende i en av artene jeg har samlet. Da sender de ut sædceller i lufta.

Puster inn svevende sædceller

– Så når du går på jobb gjennom Folkeparken i Tromsø en vakker vårdag, så puster du inn sædceller fra laven som kommer gjennom lufta. Forhåpentligvis uten å merke noe.

Laven er en tropisk slekt fra Stillehavet til Madagaskar, men de er også i Norge.

– Blant annet en som står midt i Telegrafbukta i Tromsø, som ikke har fått anerkjennelsen til en egen art som den skal få.

Telegrafbukta i Tromsø

Mange er kanskje ikke klare over at de faktisk puster inn svevende sædceller når de tar seg en tur i Telegrafbukta i Tromsø om våren og sommeren.

Foto: Marianne Løvland / Scanpix

Flere nyheter fra Troms og Finnmark