Drikker mye mer butikkøl: – Vi kjører for fulle mugger

På grunn av koronapandemien blir det ingen store festivaler i sommer.

Det betyr også at norske bryggerier har mistet sommerens største kunder.

For Macks Ølbryggeri i Tromsø står festivalene for tretti prosent av bryggeriets omsetning. Likevel går ølsalget som det suser, til tross for at bryggeriet måtte permittere halvparten av sine ansatte i mars.

– Vi selger mer i liter i år enn vi gjorde i fjor, sier Roger Karlsen som er direktør i Mack bryggeri i Nordkjosbotn.

Festivaløl byttet ut med butikkøl

Mack leverer alkohol til flere store sommerfestivaler i Nord-Norge. Blant annet Buktafestivalen og Rakettnatt i Tromsø.

Der drakk festivalgjestene i fjor til sammen 33.245 liter øl og sider, eller 66.490 halvlitere.

De festivalpilsene erstatter folk med butikkøl. Så langt i år har ølsalget i butikk økt med 14 prosent, ifølge Norgesgruppen. De siste fire ukene har økningen vært på 40 prosent.

– Det er uvanlig å ha en økning på 40 prosent. Folk kjøper alkoholen de konsumerer i større grad i dagligvarebutikkene, sier kommunikasjonssjef i Norgesgruppen Kine Søyland.

Hun mener det både handler om stengte grenser og fint vær.

– For vår del har butikksalget faktisk veid opp for de tapte inntektene mer eller mindre hundre prosent, sier Karlsen.

Tjener på stengte grenser

– Hovedgrunnen til økt salg i norsk dagligvare er at folk ikke driver med harryhandel. Folk bruker pengene sine her, sier Karlsen.

Det synet deler Hege Ramseng kommunikasjonssjef i Bryggeri- og drikkevareforeninga.

– Grensene har vært stengt og det ser vi virkelig den fulle effekten av nå. Et bryggeri sa til meg at ingen hjelpetiltak slo inn like mye som stengte grenser. Det har enormt mye å si, sier Ramseng til NRK.

I fjor ble det estimert at nordmenn handlet på grensa for 17,6 milliarder kroner. Nesten 20 prosent av varene som ble kjøpt var alkohol.

– Folk slutta ikke å drikke under koronaperioden, men vi drikker heller ikke mer, sier Ramseng som forklarer at det er nordmenns handlemønster som er endret.

Små bryggeri sliter mer

Det betyr også at norske bryggerier har klart seg bra. I hvert fall de store og mellomstore bryggeriene, sier Ramseng. De små sliter mer.

Det kjenner Martin S. Amundsen seg igjen i. Han er bryggerisjef for Graff Brygghus i Tromsø.

– Vi er blant dem som kjenner det godt. Vi har dessverre måtte si opp én av våre tre ansatte. Det var ikke så mange andre muligheter for å ta grep, sier Amundsen.

Sommeren er ikke en veldig viktig sesong for brygghuset. Det er mot høsten Amundsen tror det blir hektisk.

– Vi må jo produsere og selge like mye som da vi var tre, sier han.

– Vi kjører for fulle mugger

For Norges største bryggeriselskap, Ringnes, er situasjonen annerledes.

– Vi kjører for fulle mugger. Vi har bånn gass på anlegget vårt for å klare å levere nok, sier kommunikasjonssjef i Ringnes Nicolay Bruusgaard.

De skulle levert øl til en rekke av Norges største festivaler i sommer, som Øyafestivalen i Oslo, Slottsfjell i Tønsberg og Pstereo festivalen i Trondheim. Bruusgaard sier at det først og fremst er kundene, utesteder og festivaler som sliter, ikke Ringnes.

– Vi har hatt rekorder i forhold til volum fordi grensa har vært stengt. Så lenge nordmenn handler i Norge fremfor Sverige så kompenserer det en del for det vi taper på festivaler, sier Bruusgaard.

Noe han mener er en tankevekker

– Det blir veldig synlig at vi mister, veldig store volumer, på grunn av høye avgifter, til grensehandel, sier han.

Forskjøvet krise

Den tredje koronakrisepakken innebar en rekke skattelettelser. Blant annet ble innbetaling av særavgifter for bryggerinæringen utsatt til juni 2020. Ramseng tror krisepakken har forskjøvet på krisa i næringa.

– Framover tror vi at flere vil slite, og kanskje aller mest de små og mellomstore bryggeriene, sier Ramseng.

Fram til da krysser hun fingrene for en varm og solfylt sommer.

– Da sitter folk ute, koser seg og har med noen øl.