Etter at spiseplikten ble innført i januar opplever flere bar- og restauranteiere at maten blir stående igjen på bordet, før måltidet til slutt havner i søpla.
– Grotesk, sier Ingrid Kleiva Møller, fagrådgiver i Framtiden i våre hender.
Tanken bak spiseplikten var at restauranter og barer i områder med lite koronasmitte kunne servere alkohol om de også serverte mat til gjestenes første alkoholenhet.
Ifølge flere utesteder viser det seg nå at mange bestiller mat som de ikke har noen planer om å spise opp.
– Det kommer mange skåler med tomatsuppe tilbake til kjøkkenet, sier Marius Heitmann Jørgensen.
De har valgt å sette opp tomatsuppe på menyen for folk som kun vil gjeste baren.
– De som ønsker å dra ut i en smittefri by for å ta seg en øl, får seg noe lett å bite i. Om de velger å spise maten, er opp til hver enkelt, sier Jørgensen.
Tror du at dette tiltaket, hvor gjestene bestiller mat de ikke spiser, forhindrer smitte?
– Overhodet ikke.
Folk går sultne
Ingrid Kleiva Møller, i Framtiden i våre hender, forteller at 1/3 av all mat som produseres til norske forbrukere blir kastet. At spiseplikten forsterker dette fenomenet, synes hun er trist.
– Det er synd at en unntakstilstand i serveringsbransjen fører til at mat blir kastet. Jeg håper at de som jobber med smitteverntiltakene finner en løsing, slik at vi unngår at mat går i søpla, sier Kleiva Møller.
– Det er jo grotesk å tenke på at det er mennesker som går sulten i Norge, samtidig som vi kaster så mye spiselig mat.
Kastet 90 pølser på én kveld
I Tromsø har Prelaten restaurant og bar fått mye oppmerksomhet etter at det ble kjent at de kastet 90 pølser i løpet av én kveld. Det var avisa iTromsø som først omtalte denne saken.
Pølsene var betalt av gjestene, men ble aldri spist.
– Jeg tror ikke at spiseplikten har noe for seg. Vi må bort fra dette. Det er forferdelig å kaste all maten, sier Arthur Mack, krovert på Prelaten.
Prelaten tilbyr gjestene en full meny, hvor de kan velge mellom flere matretter.
– Det kan hende at gjestene kjøper ei pølse fordi det er det rimeligste på menyen. Mange er ikke interessert i å spise, de ønsker bare å ta seg et glass vin eller en øl.
– Kan ikke pålegge folk å spise
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sier at regjeringen jobber aktivt for å redusere matsvinnet og han mener de har lyktes godt med dette de senere årene.
På spørsmål fra NRK om hva han synes om økt matsvinn som følge av spiseplikten, svarer Rotevatn følgende i en e-post:
– Den brede samfunnstrenden er at matsvinnet går ned. Men vi ser det nok verken som naturlig eller formålstjenlig å pålegge enkeltpersoner å spise opp maten de bestiller i det enkelte tilfelle.
Matkastelov
Framtiden i våre hender synes det er forstemmende at så mye mat går til spille hver eneste dag i Norge. Uavhengig av koronasituasjonen og spiseplikt. Mat som kunne blitt gitt til både mennesker og dyr.
– Spiselig mat som blir til overs fra butikker og restauranter burde vært påbudt å donere bort, til eksempelvis matsentralen og veldedige organisasjoner, sier fagrådgiver Ingrid Kleiva Møller.
En matkastelov ble vedtatt av Stortinget for tre år siden, men er fortsatt ikke iverksatt. Miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender følger spent med på utviklingen av loven.
– Kasting av mat er et stort problem. Dette trenger vi politiske virkemidler for å få bukt med, sier fagrådgiver Ingrid Kleiva Møller.