Oppløsinga av storfylket sender Finnmark ut i økonomiske vansker

– Dette betyr null opprusting av vei, kutt i rutetilbud og kutt i antall skoler, hevder Jo Inge Hesjevik, fylkestingsrepresentant for Finnmark Høyre.

Budsjettforslaget til Finnmark fylkesting for 2023 og økonomiplanen for de tre neste årene er nylig lagt frem. Tallene viser at Finnmark står foran store økonomiske utfordringer.

I perioden 2023–2026 må «nye» Finnmark spare 200 millioner. 70 millioner på samferdsel og 80 millioner på skole.

17 år gamle Lilli Onseid frykter at byen hennes vil avfolkes når politikerne skal svinge kuttøksa over nye Finnmark.

– Vi snakker om det. At vi er redde for at skolen skal legges ned. Skjer det vil Vardø avfolkes, sier Lilli Onseid, elevrådsleder ved Vardø videregående skole.

Skolen i fiskeværet helt øst i Norge er en av skolene som er utsatt når Finnmark fylkesting nå har satt på spareblusset.

Ble bønnhørt

I 2020 ble Finnmark tvangssammenslått med Troms fylke. En betent sak som skapte sterke reaksjoner både blant vanlige folk og politikere.

De som var imot kjempet en knallhard kamp for å komme seg ut av storfylket, og de ble hørt.

En av Senterpartiets kjernesaker i valgkampen var å la tvangssammenslåtte fylker få løses opp igjen.

Men dette kan bli dyrt for Finnmark. Veldig dyrt.

Gjelda for Finnmark per i dag er på drøyt 3 milliarder, og dette er før man merker rentekostnadene, som vil slå inn for fullt i 2024.

– Med denne økonomien vil det ikke bare ryke én skole, men tre, hevder Hesjevik.

Også fylkestingspolitiker fra Venstre, Trine Noodt, er bekymret.

– Det er de harde realitetene som slår oss rett i magen. Jeg har alltid kjempet for at elever skal få gå på skole der de bor. Men nå spørs det om det går, sier Noodt.

Tok opp store lån

Både Noodt og Hesjevik setter spørsmålstegn ved om budsjettet er lovlig.

– Det å bare vise til at man skal spare, uten å vise hvor kuttene skal komme, det vet jeg ikke om er lov, sier Noodt.

– Man viser til effektivisering på samferdsel, men det betyr jo i realiteten kutt i rutetilbud og høyere billettpriser. Måten dette legges frem på er å føre folk bak lyset, sier Hesjevik.

Før Troms og Finnmark ble sammenslått hadde Finnmark allerede dårligere økonomi enn Troms. I Troms har man også hatt mere fondsmidler å bruke, enn det Finnmark har hatt.

Nå ligger det i kortene at den gjelda man hadde med seg inn i ekteskapet, skal det enkelte fylke ta med seg ut.

Gjelda til Finnmark ble ytterligere økt da det ble tatt opp flere store lån fra Finnmarks side, rett før ekteskapet ble inngått.

Blant annet ble det investert i nytt bibliotek ved Hammerfest videregående skole. I den sammenslåtte perioden ble det også bestilt en ny hurtigbåt til Finnmark, uten at man sjekket prislappen først.

Denne kom på 83,5 millioner.

Båten ble bestilt av leder i Finnmark Arbeiderparti, nå også statssekretær i fiskeridepartementet, Kristina Hansen.

Kristina Hansen mener Hesjevik og Noodt overdriver når de beskriver virkeligheten til nye Finnmark.

– At de svartmaler situasjonen er ikke så rart. De ønsker jo ikke at fylkesoppløsninga skal lykkes, sier Hansen.

– Vedum må på banen

– Det er en alvorlig og bekymringsfull situasjon, det legger jeg ikke skjul på. Men jeg har stor tro på at administrasjonen skal klare å levere på det vi bestiller, sier Ronald Wærnes fra Senterpartiet.

Han er fylkesråd for økonomi i Troms og Finnmark fylkesting og viser til at administrasjonen i Finnmark fylkeskommune er nødt å se etter løsninger for omstilling.

– For at dette skal gå må man være villig til å tenke nytt, sier han.

Hesjevik er ikke beroliget og mener regjeringen snarest må på banen.

– Vedum lovte at skilsmissen skulle gå lykkelig for seg, så her må han bare komme med pengene som kreves for å få dette til, sier Høyre-politikeren.

Venter på svar om inntekter

Statssekretær i kommunaldepartementet Ole Gustav Narud fra Senterpartiet, venter spent på det nye inntektssystemet, som legges frem om få dager.

Dette vil gi svar på hvordan den reelle økonomien blir i de ulike fylkene, mener han.

Når det er sagt vil den økonomiske situasjonen bli krevende de neste to årene, sier Narud. Han sikter til lav arbeidsledighet, høy rente og økte kostnader.

– Kan man likevel forvente at Finnmark etter skilsmissen ikke skal behøve å måtte steke i sitt eget fett?

– Ingen i Norge i dag skal behøve å steke i sitt eget fett. Det er en viktig målsetting for denne regjeringen å ivareta utviklingen i Nord-Norge. Det gjør vi også gjennom en rekke tiltak som er foreslått i statsbudsjettet som nylig er lagt frem, sier statssekretæren.

– Mener du opposisjonspolitikerne fra Høyre og Venstre i Finnmark svartmaler situasjonen?

– Nei. Jeg synes det er flott at politikere fra ulike partier vil styrke utviklingen i Finnmark. De bør få støtte fra sine partier på Stortinget, sier Narud.

Ved Vardø videregående skole sitter 17 år gamle Lilli Onseid og håper på det beste.

– Jeg synes ikke de skulle rørt skolene i det hele tatt. At de har brukt penger på helt andre ting burde ikke ramme oss, sier Onseid.