Festspillene i Nord-Norge vil mest sannsynlig aldri få tilbake pengene de tidligere i sommer ble svindlet for. Ifølge Økokrim er det nemlig svært vanskelig å finne pengene når utbetalingen først er gjennomført.
– Det tar bare noen minutter å sende pengene ut av Norge. Pengene sendes ofte til Kina eller Hong Kong og spres videre derfra. Å følge pengestrømmen og etterforske det, tar gjerne flere år, sier Trude Stanghelle, som er førstestatsadvokat i Økokrim.
Økende problem
Det var i juni at Festspillene i Nord-Norge ble utsatt for svindel. Ved hjelp av en falsk epostadresse opprettet i navnet til festspilldirektør Maria Utsi, greide svindlere å lure til seg 770 000 kroner.
Svindelformen omtales som CEO-svindel (engelsk for «chief executive officer»), eller på norsk «administrerende direktørsvindel», og har blitt mer og mer vanlig de siste åra.
– Vi ser på rapportene fra andre land at problemet er økende, sier Stanghelle.
Store mørketall
Hvor stort problemet er i Norge, er det imidlertid vanskelig å svare nøyaktig på, forteller statsadvokaten.
– Det er nok store mørketall ute og går. For det første er det mange forsøk på bedrageri der mottakeren ikke går på limpinnen. Slike saker blir ikke anmeldt. I andre tilfeller kvier bedriftene seg for å anmelde, selv om de har betalt. De anser pengene for tapt, sier Stanghelle.
Statsadvokaten gir følgende råd til hvordan man skal unngå å bli lurt:
- Eposter må leses nøye. Er det noe i språket eller utformingen man reagerer på? Man bør også vurdere å ta kontakt med den som sendte eposten for å få bekreftet at det var vedkommende som sendte den.
- Bedrifter bør lage retningslinjer og gode rutiner for utbetalinger, gjerne at det kreves mer enn én signatur for utbetaling.
- Bedrifter bør være kritisk til hvilken informasjon som publiseres. Svindlere leser slik informasjon nøye, og setter seg inn i bedriftens struktur før de sender mail.
- Er man først blitt svindlet, bør man lagre så mye data som mulig, slik at svindleren kan bli sporet opp.
