I underkant av ett år har regjeringen hentet innspill til det nye mannsutvalget. Nå er lederen pekt ut, Claus Moxnes Jervell fra Fellesforbundet skal lede det nye utvalget.
Det viktigste er å foreslå noe konkret som kan gjøres for å bedre menns situasjon, mener Moxnes.
Foto: Christine Brown Vollan / LDO– Jeg gleder meg, nå er det bare å starte arbeidet, sa Moxnes Jervell til forsamlingen som hadde møtt opp i kulturdepartementet. Tidligere har han vært fagdirektør i samfunnsavdelingen for Likestillings- og diskriminsringombudet.
Målet til utvalget er å gi helhetlig oversikt over hvilke likestillingsutfordringer gutter og menn møter gjennom livsløpet på temaer som familie, fritid, helse, vold, utdannings- og arbeidsliv, pensjonistliv, integrering og skeives levekår.
De får også i oppgave å vurdere om kjønnsperspektivet blir ivaretatt i de politiske prosessene som foregår. Til slutt skal utvalget foreslå tiltak som skal bedre likestillingen for menn, det skal stå klart innen mars 2024.
– Når vi om halvannet år leverer vårt forslag, så håper jeg det skaper debatt. At folk lurer på om vi enten er gærne, eller at dette var lurt.
Leder i Skeiv ungdom, Jane-Victorius Gipling Bonsaksen, er blant dem som skal sitte i utvalget. Det samme skal FHI-direktør Camilla Stoltenberg, og leder i Reform Are Saastad.
Tidligere sametingspresident Aili Keskitalo er blant de som skal sitte i utvalget.
– Likestillingsutfordringer for samiske menn vet vi altfor lite om.
Ifølge Keskitalo finnes det for lite data på nettopp samiske menns utfordringer.
Kunnskapen som opparbeides i mannsutvalget må også kunne brukes i samiske samfunn, mener tidligere sametingspresident Aili Keskitalo
Foto: Christina Gjertsen / Christina Gjertsen– Vi vet at det er store utfordringer for menn i samiske samfunn. De er mer voldsutsatt, og det er store utdanningsforskjeller blant kvinner og menn i disse samfunnene.
Utvalget består av 17 personer,
Har utgjort en forskjell tidligere
Sist gang et slikt utvalg ble satt ned endte menn opp med å kunne ta ut permisjon for å være hjemme med barnet. Det var i 1993, og siden den gang har den blitt utvidet fra fire til 15 uker.
Ola Gunder fra Alta går inn sin tredje uke i foreldrepermisjon, med ti måneder gamle Olette.
For Gunder er det viktig å være hjemme med datteren for å knytte et dypere bånd.
– Jeg tenker det er viktig for far å kunne ha en egen dynamikk med ungen, det får man når kun far og barn får brukt tid sammen.
Ola Henriksen fra Alta er hjemme i pappaperm med ti måneder gamle Olette.
Foto: Jo Hermstad Tronsen / NRKHan er nå i sin tredje uke med pappaperm. Innen den tiden har han hatt henne med på sopptur, og besøkt oldeforeldre.
– Det er en fin tid.
Bredt utvalg
Trettebergstuen har pekt på at det er lenge siden det har vært sett på hvilke områder menn opplever utfordringer innen likestilling.
– Jeg er fornøyd med hvor bredt vi har gått for å speile hele samfunnet i utvalget.
I vår ble det debatt om det skulle få være kvinner i mannsutvalget. Trettebergstuen var innstilt på at det kun skulle være menn i utvalget. Av de totalt 17 medlemmene er seks av de kvinner.
Foto: Torstein Bøe / NTBTrettebergstuen har tidligere nevnt at det vil bli aktuelt å se på muligheter for at menn kan ta større del i barnets oppvekst etter en skillsmisse.
Under et år etter at regjeringen offentliggjorde at de satt av midler til å se på menns utfordringer i form av et mannsutvalg er det satt. Nå kan de sette i gang arbeidet.