Ny, gammel gullgruve i ekspressfart

Innen tre år kan det være ny drift i gull- og kobbergruva i Bidjovagge i Kautokeino.

Gullbarr. Illustrasjonsfoto

Dette er målet for den nye, gamle gruvedriften i Bidjovagge i Kautokeino.

Foto: JUNG YEON-JE / AFP

Hvertfall hvis gruveselskapet Arctic Gold får det slik de vil. Etter prøveboringer i sommer har de planer om å starte opp gruvedrift om tre år.

– Vi vet at det er en veldig kort tid, men det er ting som gjør at vi tror det kan gå litt fortere. Som at området allerede er klargjort for gruvedrit i bygg- og anleggsplaner, sier administrerende direktør i Arctic Gold, Lars-Åke Claesson.

Ny, gammel gruve

Grunnen til at gruva allerede er innbakt i slike planer er at det ikke er snakk om noe helt nytt. Fram til 1995 var det gruvedrift i Bidjovagge, men lav gullpris gjorde at virksomheten stoppet opp.

– Da man forlot gruva på midten av 90-tallet var gullprisen nede på rundt 200 US dollar. I dag er prisen 1300 dollar, så det er stor forskjell på hva som er bærekraftig malm i dag, mot hva det var på den tiden, sier Claesson.

Det at gruva har vært i drift før, gjør at selskapet håper at det skal gå raskere å skaffe nødvendige godkjenninger for oppstart.

Viktig for kommunen

Hvis gruva starter drift som planlagt om tre år kan det gi over 100 arbeidsplasser til Kautokeino kommune. Det er arbeidsplasser kommunen ønsker velkommen.

– For kommunen er det viktig. Vi snakker jo tross alt om over 100 arbeidsplasser i en kommune som i dag har mangel på indistruelle arbeidsplasser, sier ordfører i Kautokeino, Klemet Erland Hætta.

Komunen og miljømyndighetene må godkjenne planene før drifta kan starte opp, men ordføreren tror ikke den kommunale behandlingen vil forsinke arbeidet.

– Jeg vil tro at det er svært realistisk å få det unnagjort på tre år. Vi opplever at selskapet ønsker å ha dialog med både kommunen og andre berørteinteressenter i området, sier Hætta.

To næringer

Arctic Gold har også hatt møter med reindriftsutøvere i området. Ifølge Claesson har de hatt en god tone med reinnæringa.

– Vi synes det er kontruktive diskusjoner. Som vanlig når det er to næringer som diskuterer så handler det å gi og ta. Det bi må komme fram til ei løsning der begge næringer kan utøve sine næringer på best mulig måte, sier han.



Nyheter fra Troms og Finnmark