Tror økte strømpriser kan presse næringslivet til å bli mer miljøvennlig

– Jeg frykter at prisene på sikt vil øke. Derfor jobber vi med tiltak for å få ned strømforbruket vårt og med å bli selvforsynt, sier daglig leder i betongbedriften Jaro i Alta, Ole Marius Thomassen.

I stedet for å legge seg ned å gråte over at utgiftene kan eksplodere, velger han å se positivt på situasjonen. Han tror økte strømpriser vil presse bedriftene over på mer klimavennlige løsninger.

– Kostnader er jo en driver for hvordan vi kan se på nye løsninger og videreutvikle oss. Med støtteordninger for solcelle vil vi kunne starte arbeidet med en gang, sier Thomassen.

Dårlig overføringskapasitet mellom nord og sør gjør at Nord-Norge har vært skånet for de høye strømprisene. Men det betyr ikke at prisen vil holde seg lav.

Mangel på nettkapasitet i Nord-Norge vil føre til knapphet på strøm, noe som vil bety økte priser også i Nord-Norge, spår både kraftselskap og bedrifter.

Selv om det nylig er reist en 420 - kilovolts linje gjennom Nord-Norge, så er det ikke nok. I årene som kommer skal blant annet petroleumsindustrien elektrifiseres. Dette alene vil føre til manko på strøm.

– Det som allerede har skjedd, er at de har fått reservert så stor kapasitet i nettet, at det ikke blir nok igjen til andre grønne næringer eller annen industriutvikling. De tar all kapasitet, sier direktør i Alta kraftlag, Per Erik Ramstad.

Som om ikke det var nok. I Nord-Sverige skal gruveindustrien elektrifiseres, noe som også vil påvirke prisene i Nord-Norge.

– Vi er en del av det samme prissystemet. Så det som skjer i Sverige, påvirker oss, sier Ramstad.

Han mener løsningen må være å sørge for at den nye 420-linja, som nå er stoppet opp midt i Finnmark, bygges ferdig helt frem til Øst-Finnmark.

– I tillegg til det må vi bygge enda en 420- kilovolts linje gjennom Nord-Norge, sier Ramstad.

Fra 1 øre til 4 kroner

Daglig leder i betongfabrikken Jaro i Alta, Ole Marius Thomassen, har allerede fått smake på hva som kan være i vente.

Mandag 12. september var prisen på over 4 kroner per kilowatt time, noe som sendte sjokkbølger over hele Nord-Norge. Her har nemlig prisene på det laveste vært nede på historiske ett øre per kilowatt time i høst.

Til Altaposten fortalte Thomassen at dersom en pris på 4 kroner per kilowatt time skulle bli gjeldende over lengre tid, ville det øke strømutgiftene fra 300.000 til 4 millioner i året.

– 4 millioner er det vi i snitt bruker på utvikling i Jaro i året, så det vil gå utover totaliteten i det vi driver med og hindre videreutvikling i bedriften, sier Thomassen til NRK.

Nå kommer imidlertid regjeringen Thomassen i møte.

16. september varslet regjeringen at de vil hjelpe bedrifter som får trøbbel grunnet høye strømutgifter. Her går diskusjonen riktignok allerede høylydt på om dette er godt nok. Både Frp og Venstre mener at det er det ikke.

De viktigste tiltakene som ble lagt frem på en pressekonferanse er:

• Direktestøtte: Bedrifter med strømutgifter på 3 prosent eller mer av omsetningen kan få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre/kWh i oktober, november og desember.
• Bedrifter som samtidig investerer i energisparingstiltak, vil kunne få dekket inntil 45 prosent av utgiftene over 70 øre/kWh.
• Det gis enøk-støtte på inntil 50 prosent av investeringskostnaden
• Makstaket for støtte til hver bedrift er på 3,5 mill. kroner.
• Ny lånegarantiordning: Staten garanterer for 90 prosent av beløpet i banklån til bedrifter med akutt likviditetsmangel som følge av strømprisen.
• Regjeringen vil endre skattereglene for å forbedre tilgangen på fastprisavtaler.
• Petroleumsutvinning og kraftintensiv virksomhet (bedrifter med strømforbruk som overstiger 100 GWh/år) vil ikke kunne få tilskudd under ordningen.

Kapitalfattig landsdel

Leder for Energi og miljøkomiteen på Stortinget, Marianne Sivertsen Næss, liker den fremoverlente holdningen til betongfabrikken i Alta.

– Det er et kjempegodt poeng å se på hvordan man kan bidra til lokal fornybar kraftproduksjon. Og der er solcelle helt avgjørende, sier Sivertsen Næss.

Hun legger til at man i Stortinget allerede har begynt å se på hvordan man kan gjøre barrieren mindre for at bedrifter skal kunne produsere lokal kraft.

Leder i NHO Arktis, Sigrid Ina Simonsen, mener det er viktig at nordnorsk næringsliv er føre var når det gjelder økningen i strømprisene. Landsdelen sliter allerede med utfordringer som høye fraktkostnader, dyre flybilletter, fraflytting og mangel på kapitalsterke bedrifter.

– Nordnorske bedrifter har i utgangspunktet mindre kapital enn veldig mange andre bedrifter i landet. Da står de i en vanskeligere situasjon for å takle høye strømpriser, sier Simonsen.

Hun mener vi som samfunn er nødt å ta innover oss at vi må bruke strømmen vår mer effektivt i fremtida.

– Samtidig trenger vi kraft for å komme oss over på klimavennlige løsninger, slik at vi når klimamålene våre, sier Simonsen.