Nest varmeste året i historien i Arktis: – Svært alvorlig

Verdens tak var i brann i fjor, heter det i en ny rapport fra EUs klimaovervåkingstjeneste.

Rapporten ble offentliggjort like før klimatoppmøtet USA har invitert til, og etter at EU er blitt enig om en ny klimalov med et mål om 55 prosents utslippskutt innen 2030.

– En region skiller seg særlig ut. Det var et spektakulært år for Arktis, sier forskningssjef Freja Vamborg.

• Les: Smeltende havis i Arktis kan gi ekstremt snøfall over Europa

2020 var det nest varmeste året i historien i Arktis. Temperaturen lå 2,2 grader over gjennomsnittet for 1981-2010, og 3 grader over nivået før industrialiseringen.

Den nye rapporten er en oppsummering av mange forskjellige målinger. Norske forskere ved Meteorologisk institutt (MET) har bidratt med sjøisdata.

– Svært alvorlig

– De økte temperaturene har mye å si for Arktis. Her er oppvarmingen to til tre ganger raskere enn i resten av verden, sier Thomas Lavergne. Han er klimaforsker ved MET og forsker spesielt på sjøis.

Han forteller at på Svalbard er temperaturene allerede merkbare. Og verre kan det bli. Ifølge målinger kan polhavet bli isfritt om sommeren, en gang før 2050. Dette er en direkte konsekvens av menneskeskapte klimaendringer, ifølge forskeren.

– Klimaet er i endring og det er alvorlig. Dette er bare begynnelsen, sier han.

Klimaforskeren mener at økte temperaturer i polarområdene har alvorlige konsekvenser av flere grunner. Blant annet vil det gi mer klimagassutslipp.

– Når permafrosten tiner utløses klimagassen metan. Dette er utslipp som er enda sterkere enn karbondioksid (CO2), selv om den brytes ned fortere, sier Lavergne.

Permafrost er frosset land og jord, som inneholder store mengder karbon. Ifølge forskeren vil tint permafrost også kunne gjøre områder med bebyggelse i kystområdene ubeboelig og infrastruktur som veier kan bli ødelagt.

• Forskningen om klimakrisen gikk viralt, men i Norge ringte kun to journalister

Håp om endring

I tillegg peker han på at sjøisen smelter fort, som fører til mer åpent hav i nord. Solstrålene varmer da opp havet og bidrar til økt oppvarming. Havnivået vil derimot ikke stige betydelig på grunn av at sjøisen smelter. Det er det landisen for eksempel på Grønland som bidrar til, forklarer han.

Selv om klimaforskeren beskriver situasjonen som tragisk og kritisk, har han likevel mye håp.

–Det er håp. Disse rapportene er her for å fortelle hva som skjer, og advare oss om at vi må ta grep.

Lavergne forklarer at sjøisen i Arktis er et av elementene i klimaet vi kan redde. Hvis vi kutter CO2-utslippene våre og bremser oppvarmingen, så kan vi klare å beholde sjøisen i en bra tilstand, mener han.

Europeisk varmerekord

Rapporten bekrefter at Europa satte varmerekord i fjor med en gjennomsnittstemperatur som var nesten en halv grad høyere enn det nest varmeste året. Temperaturen i Europa var omtrent 2 grader varmere enn den sannsynligvis ville vært i en verden uten utslipp fra fossilt brennstoff, viser rapporten.

Europas temperaturer lå dermed over målene som er satt i Parisavtalen for den globale temperaturen. Så langt har snittemperaturen ved jordoverflaten steget 1,2 grader i forhold til førindustriell tid.

De seks årene fra 2015 er de varmeste som noen gang er registrert.

– Trenden de siste tre, fem, ti årene er utvetydig. Dette er det store bildet. Det er et kritisk behov for handling, sier Jean-Noel Thepaut, direktør for et europeisk senter for værvarsling.

• Les også: Smeltende havis i Arktis kan gi ekstremt snøfall over Europa

Millioner på flukt

Dersom den nåværende utviklingen fortsetter, vil det i store områder i tropene bli svært vanskelig å bo innen midten av dette århundret. Økt havnivå vil tvinge flere titalls, muligens flere hundre, millioner til å flytte fra hjemmene sine, advarer rapporten.

– Hvis vi ser på temperaturer på en global skala, har de siste 10–15 årene vist en akselerering. Det samme gjelder for havnivået, sier Thepaut.

I Europa var det ikke bare varmere, men også våtere vær som preget 2020. Kraftige regnskyll satte nye dagsrekorder for nedbør flere steder.

Konsentrasjonen av de viktigste klimagassene CO2 og metan i atmosfæren økte med rundt en halv prosent i fjor. Andelen CO2 i atmosfæren har økt med 50 prosent i forhold til førindustriell tid.