Møtereferatet fra 1951 sier at øverstkommanderende kunne ta en beslutning om masseødeleggelser i Finnmark, dersom regjeringen ikke kunne ta beslutningen.
Opplysningene legges fram i dag av forsker Kjetil Skogrand ved Institutt for Forsvarsstudier. Da planene ble lagt, var det bare seks år siden Finnmark var tvangsevakuert og brent av tyskerne.
Masseødeleggelse
Det er i et møte i den såkalte sentrale sjefsnemda den 25. januar 1951 at planene for Finnmark kommer fram. På møtet deltar det meste av forsvarsledelsen, forsvarsminister Jens Christian Hauge og andre representanter for forsvarsdepartementet.
I møtereferatet, som ble gradert strengt hemmelig, går det fram at norske myndigheter ikke ønsket å forsvare Finnmark dersom russerne angrep Norge. Og forsvarsledelsen gikk enda lengre, går det fram av møtereferatet. Under overskriften masseødeleggelse drøfter forsvarsledelsen hvem som i en krig kan gi klarsignal for å brenne Finnmark.
Blåkopi av tyskerne
Dette betyr at Norge skulle rydde Finnmark for bebyggelse og evakuere alle innbyggerne, altså en blåkopi av tyskernes brente jords taktikk. Det er forsker Kjetil Skogrand ved Institutt for Forsvarsstudier som legger fram dokumentet i dag i det fjerde bindet av historien om Forsvaret.
Skjebnens ironi
Daværende øverstkommanderende for Nord-Norge, general Arne Dagfinn Dahl er blant dem som deltok på det strengt hemmelige møtet. Som en avsindig skjebnens ironi var det han som var blant de første norske styrkene som kom til Kirkenes i november 1944, få uker etter at russerne hadde frigjort Finnmark. Som militærsjef hadde han med egne øyne sett hva den tyske brente jords taktikk innebar. Av det hemmelige møtereferatet fra 1951 er det tydelig at Dahl fullt og helt slutter seg til etterkrigsplanene om norsk brenning av Finnmark, sier forsker Kjetil Skogrand.