Vi gjør oppmerksom på at artikkelen er endret som følge av korrigerende innspill fra Forsvaret etter at saken ble publisert onsdag kveld.
Se for deg syv fotballbaner ligge tett i tett. Da har du arealet bak de solide portene til fjellanlegget ved Osmarka i Evenes, på grensen mellom Nordland og Troms.
Slik starter avisa Fremover sin beskrivelse av fjellet, som rommet blant annet et amerikansk feltsykehus på størrelse med Ullevål, i 1991.
Norske myndigheter sikret seg den gangen muligheten til å sette opp sykehuset dersom behovet skulle oppstå. For eksempel ved en større katastrofe.
Ideen var at den sivile beredskapen i Nord-Norge skulle kunne styrkes med 500–1000 sykesenger fra dette forsvarsanlegget.
I lang tid lå det der nærmest uberørt. Men i 2001 ble feltsykehuset i Osmarka sendt til USA, etter terrorangrepet i 2001. Det bekrefter Hans Meisingset som er seniorrådgiver i Forsvarets logistikkorganisasjon.
Men fjellanlegget i Osmarka er ikke unikt. Trolig ikke feltsykehuset heller. Det finnes en rekke slike fjellhaller i Norge, med topp moderne utstyr.
Skulle ikke brukes sivilt
Avtalen med amerikanerne har vært at lagrene skal være tilgjengelige dersom Norge opplever en krisesituasjon.
Feltsykehuset som var i Osmarka er eid av den amerikanske marinen. Dette, og trolig flere, kom til Norge som en del av forhåndslagringen av amerikansk militærutstyr i Norge i 1990.
Dag Hjelle var sjef for Forsvarets sanitet fra 2007 til 2009. Han forteller til NRK at man i beredskapsplanene beskrev to store basesykehus i Nord-Norge.
– I tillegg var det to Naval Fleet hospitals lagret. Dette var amerikanske sykehus, men en del av bidraget fra Nato. Så i realiteten var det to pluss to feltsykehus. Men et av dem ene var nok mest på papiret, sier Hjelle.
Norge hadde selv 37 feltsykehus, men disse ble solgt unna da Forsvaret ble nedbygget rundt år 2000.
Dersom en krise skulle oppstå, skulle Norge likevel ha muligheten til å bruke de amerikanske sykehusene.
Etter at saken ble publisert onsdag kveld opplyser Frank Sølvsberg, talsperson for Forsvaret, at disse to sykehusene ikke har vært i Norge siden 2003.
Invictus-avtalen er fortsatt er aktiv, men de to sykehusene står nå uten materiell. Det er satt av lagringsplass, men ikke i samme omfang som tidligere.
Vil ikke si hva som er lagret hvor
Det finnes flere lignende fjellanlegg, også i den nordlige delen av Nordland og i Troms.
Noen av de mest kjente ligger likevel i trøndelagsområdet, bekrefter Forsvaret, som ellers er sparsom med informasjon.
– Forsvaret ønsker ikke å gå ut med konkret informasjon om hvilket utstyr som er lagret hvor. Materiell som er på lager brukes ikke i daglig drift. Det er tenkt benyttet når et behov oppstår, skriver Hans Meisingset i Forsvarets logistikkorganisasjon i en e-post til NRK.
I Trøndelag skal de amerikanske lagrene ifølge Teknisk Ukeblad bestå av seks fjellhaller, bare der.
Anlegget i Osmarka lenger nord er likevel et av få som tidligere er godt beskrevet.
Sykehus, kraftstasjon og medisiner
Fjellet i Osmarka har to store haller med over 500 containere. De er stablet både i lengde og høyde. Det skrev blant andre VG, i 2003.
Kassene har rommet et fiks ferdig sykehus: sykehussenger, eget bakeri, vaskeri, kraftstasjon, vannverk, brannstasjon, flere røntgen- og operasjonsavdelinger og medisiner.
I tillegg sto det hundre amerikanske kjøretøyer på rekke og rad. Ambulanser, brannbiler, busser, lastebiler, gravemaskiner. Alle flunkende nye. Det er også tunneler som skal være brede nok til at militære kjøretøy kan bruke dem under øvelser. Grunnflaten i anlegget er som syv fotballbaner, med internasjonale mål.
Norge, Nato og USA delte regningen som til sammen kom på 290 millioner kroner da det sto ferdig i 1991.
Og selv om feltsykehuset i Osmarka er borte, blir materiellet som er igjen i fjellanleggene jevnlig oppdatert med splitter nytt utstyr.
Betalt av Norge, Nato og USA
Det norske Forsvaret er ansvarlige for å ivareta fjellanleggene på en god måte, sier oberstløytnant Ivar Moen, talsmann ved Forsvarets operative hovedkvarter.
– Alle inneholder store mengder oppdatert utstyr. Det sørger vaktmestere og annet personell for, til det beste for to nasjoner. Hvis det skulle skje en krise, så er det materiell her, sier Moen.
I Sverige er det etablert et feltsykehus av det svenske Forsvaret, utenfor Stockholm. Det amerikanske forsvaret forbereder seg også på å sette opp feltsykehus i de hardt koronarammede byene. Det samme skjer i London.
På norsk side er det så langt ikke gjort, men Forsvaret har sagt tydelig fra om hva som er mulig.
En midlertidige leir ved Elvegårdsmoen, som Forsvaret etablerte under vinterøvelsen Cold Response, er tilbudt Fylkesmannen i Troms og Finnmark. Denne skal nå likevel rives, opplyser Meisingset i Forsvarets logistikkorganisasjon til NRK.
Til nå er HV-soldater satt inn ved en rekke grenseoverganger. Forsvaret har også fått flere spørsmål av sivile myndigheter om bistand, og har løst konkrete oppdrag. Det er riktig nok reist flere telt, blant annet ved Orkdal sykehus.
Ivar Moen sier likevel at alle forsvarets kapasiteter er kommunisert til norske myndigheter. Det er gjort løpende fra 10. mars, da koronautbruddet var et faktum og landet «stengte».
– I tiden som kommer vil folk se at Forsvaret gir støtte til det sivile samfunnet. Det tror jeg de forventer, sier sjef for Forsvarsstaben Elisabeth Natvig til NRK.
Anne Grethe Erlandsen er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Hun sier til NRK at alle kapasiteter som Forsvaret har, og som er relevante for helsetjenesten, vil bli vurdert når situasjonen tilsier det.
Flere kilder i saken: Aftenposten/NTB, 17. januar 1991, Aftenposten Morgen, 19. september 1990, Fremover, onsdag 16. januar 1991.