Norsk radar på vei mot Mars – i 28 kilometer i sekundet

Du har sikkert sett den allerede: I høst briljerer planeten Mars på stjernehimmelen. Akkurat nå raser en norskprodusert radar mot planeten for å ta en ekstra god kikk på forholdene der – under bakken.

Perseverance

30. juli ble denne raketten skutt opp. Om bord befinner det seg en norskprodusert radar som skal kartlegge geologi under bakken på planeten Mars.

Foto: NASA

– Hver gang jeg er ute og går en kveldstur, og det ikke er skyer, kikker jeg mot østhimmelen og ser på Mars. Med tanke på at en stor del av min karriere har gått med til å utvikle instrumentet, er det jo ganske morsomt at radaren endelig er underveis.

Svein-Erik Hamran ved Forsvarets forskningsinstitutt leder byggingen og forskningen med georadaren RIMFAX som skal til Mars.

Svein-Erik Hamran fra Fauske i Nordland har vært sentral under byggingen av en norsk georadar som skal finstudere geologien på Mars.

Foto: FFI

Ordene tilhører Svein-Erik Hamran, professor ved Universitetet i Oslo. Sammen med Forsvarets forskningsinstitutt har han ledet et seksårig prosjekt med å bygge en georadar som skal se ned i bakken på Mars.

Vi kommer tilbake til ham og den norske radaren litt lenger ned i artikkelen.

I mellomtiden skal en av Norges fremste ambassadører for astronomi få ordet.

Lyssterk Mars

– Mars er veldig fin akkurat nå. Den er klar og sterk, og ser ut som en rødlig stjerne.

Dette sier astrofysiker Eirik Newth, som siden 1990 har arbeidet på heltid som frilansforfatter og formidler av naturvitenskap for et bredt publikum.

– Når jorda og Mars kretser rundt sola, hender det at de kommer nær hverandre. Årsaken ligger i banene de følger i vårt eget solsystem, forteller Newth.

Eirik Newth, astrofysiker og forfatter

– Mars er veldig fin akkurat nå. Den er klar og sterk, og ser ut som en rødlig stjerne, sier astrofysiker og forfatter Eirik Newth.

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

I år er nemlig den røde planeten nærmere jorda enn på mange år. Det vil si at den er «bare» 55 millioner kilometer unna.

Det er uansett nært nok til at den skinner med et intenst, guloransje lys og stjeler oppmerksomheten fra tusenvis av stjerner på høsthimmelen.

Neste gang planeten lyser så sterkt, er om 15 år.

En fascinerende planet

Gjennom tusenvis av år har Mars fascinert menneskeheten. 1500 år før Kristus hadde egyptiske astronomer kartlagt banen til Mars. 1000 år senere overtok babylonske astronomer stafettpinnen og videreutviklet kunnskapen om den røde planeten.

Det gikk imidlertid 100 nye år før den greske filosofen og naturforskeren Aristoteles forsto at Mars var lenger unna enn først antatt. Denne kunnskapen fikk han ved å observere at Mars med jevne mellomrom ble skjult av Månen.

Det skulle imidlertid gå mer enn 2000 år før jordboerne for alvor fikk opp øynene for planeten.

Avstanden mellom Jorda og Mars er variabel

Her er grunnen til at Mars er så lyssterk akkurat nå. Det er 15 år til planeten er så nært som illustrasjonen til høyre viser.

Illustrasjon: ESA & MPS for OSIRIS Team / Maria Hammerstrøm

Det kan vi takke en italiensk astronom for, forteller Newth.

– Giovanni Schiaparelli oppdaget noe på Mars som han trodde var kanaler. Dermed var det mange som trodde at det dreide seg om vanningskanaler fra en utdøende sivilisasjon. For 100 år siden trodde faktisk folk at det fantes marsboere, sier han.

På den måten ble Mars et interessepunkt for kulturlivet på Jorda.

– I årene som fulgte, ble det skrevet mange bøker om Mars, og det kom filmer. På den måten har Mars fått en sterk plass i vår egen fantasi. Det er et sted der det finnes liv, og hvor det er spennende å dra, sier Newth.

Norsk radar på vei mot Mars

Etter at Nasa-sonden «Mariner 4» sendte slørete sorthvitt-bilder fra Mars i 1965, har det skjedd mye på vitenskapsfronten. I slutten av juli skjøt Nasa opp sonden «Perseverance». Om bord befinner det seg et kjøretøy fullstappet med teknologi. Dette inkluderer den norske georadaren «RimFax».

Det meste av utstyret som lander på planeten er lagd med tanke på å lete etter mikroorganismer nede i bakken.

Rimfax er en norskprodusert georadar som skal se ned i bakken på planeten Mars.

Dette er georadaren som er lagd ved Forsvarets forskningsinstitutt. I midten av februar starter den kartleggingen av geologien under bakken på Mars.

Foto: Forsvarets Forskningsinstitutt

Samler inn prøver

– Kjøretøyet skal lande i et gammelt elvedelta på Mars. Hovedoppgaven er å lete etter liv på planeten, samt å samle inn prøver som skal tilbake til jorda, sier Svein-Erik Hamran.

– Om det i tillegg finnes vann eller is nede i bakken, vil dette være ekstra interessant, sier han.

Akkurat nå suser romsonden mot Mars med en hastighet på 104.000 kilometer i timen, eller 28 kilometer i sekundet. Den 18. februar 2021 klokken 20:50 lander sonden på Mars.

– Etter landingen oppretter vi et operasjonssenter ved Universitetet i Oslo. Herfra skal vi styre georadaren. Av den grunn kommer vi til å ha daglig kontakt med operasjonssenteret i USA, sier Hamran.

Slik ser den ut, roveren som skal lete etter spor av liv på Mars. Den norske georadaren sitter bakerst på kjøretøyet. Bruk musmarkøren for å vende eller gå nærmere i bildet. GRAFIKK: NASA

30. juli ble kjøretøyet «Perseverance» skutt opp fra Cape Canaveral i Florida i USA. 18. februar klokken 20:50 norsk tid lander utstyret på Mars.