– Jeg kjenner meg norsk og vil ikke representere et annet land, sier Lilly Jørstad.
Operasangeren fikk denne uka Arctic Talent-stipendet på 400.000 kroner, som deles ut på Varangerfestivalen i Vadsø. Og for første gang fikk mezzosopranen synge for publikum i det hun regner som sin hjemby.
Lilly Jørstad er den eneste norske som noen gang har studert på La Scala-operaens prestisjetunge akademi. Men for norske utlendingsmyndigheter er vadsøværingen slett ikke norsk. For dem er hun fortsatt russer.
– Familien mistet alt
Historien om Jørstads familie er som en opera. I 1869 flyttet familien fra Norge til Fiskerhalvøya på Kola i Russland.
Rundt 1910 var den norske bosettingen i området rundt Fiskerhalvøya på mellom 150 og 200 mennesker, og de fleste av dem klarte seg et forholdene godt i sitt nye hjemland.
Etter den russiske revolusjonen i 1917 ble nordmennene fanget bak en stengt grense.
– Min bestefar ble arrestert for antisovjetisk propaganda. Til slutt ble han drept. Vi mistet alt. Familien min mistet alt, forteller Jørstad.
Oldefar Emil Jørstad ble henrettet i Russland i 1937. Han har fått en minnestein i Vadsø, takket være Lillian Jørstad og andre slektninger som sto på for å få hans etterkommere til Norge.
Kolanordmenn ble lovet norsk statsborgerskap. Mor og bestemor fikk sine norske pass, men ikke Lilly. Hun bodde ikke lenge nok i Norge før hun dro videre til operastudiene i utlandet.
Lilly Jørstad kom til Norge i 2006, sammen med sin mor, som kom til landet etter ordningen for Kola-nordmenn.
Etter Statsborgerforskriften § 8-3 må Kola-nordmenn ha oppholdt seg i Norge de siste to årene, med minst ett års oppholdstillatelse under søkeprosessen. På grunn av operastudier, som har innebåret lange perioder i utlandet, i blant annet Italia, oppfyller hun ifølge Utlendingsnemnda, ikke kravet om botid.
- Les også: Må droppe studier for å få statsborgerskap
- Les også: Bestemor Lilly Jørstads kamp for å få sin far til Norge
Sliter med å få visum
Uten norsk pass får ikke Jørstad stipend og lån til å studere, og sliter med å få visum.
– Det er absurd at jeg må ha russisk pass. Jeg har ikke ord for det, sier Jørstad.
Snart skal hun ha eksamen på La Scala i Milano. Karrieren skyter fart nå, og studering til eksamen foregår innimellom oppdrag i Wien, Lisboa, München og Brussel.
På tross av problemene utenlandsstudiene har medført, tenker hun på seg selv som privilegert.
– Det er ingen som har tvunget meg til å gjøre dette. Derfor kan jeg si at jeg er en kjempeheldig person. Jeg gjør det jeg er mest glad i og som jeg er best på. Jeg synes det er helt fantastisk, sier hun.