Hopp til innhold

Norsk offiser ville brenne Finnmark

Fem år før tyskerne gjorde det samme.

Hammerfest brenner

FINNMARK BRENNER: Hammerfest, en av de største byene i Finnmark, brenner i 1944. Tyske soldater har satt fyr på byen i forbindelse med tilbaketrekkingen.

Foto: NTB scanpix

Edvard Os

Forsvarssjef for Øst-Finnmark Edvard Os.

Foto: Folkedans.com

Tidligere forsvarssjef for Øst-Finnmark, oberstløytnant Edvard Os, foreslo å tvangsevakuere og brenne ned deler av Øst-Finnmark allerede i 1939.

Edvard Os så at Finlenderne brente egne gårder på finsk side i Pasvik, for å forsinke sovjetiske styrkers invasjon i forbindelse med vinterkrigen.

Dermed sendt han et telegram til sine militære ledere i Harstad, der han foreslo å gjøre det samme i Norge for å hindre Russland i å invadere Norge.

Effektiv strategi

Forsvarssjefen var redd for at husene og bygningene i Norge skulle friste sovjet til å invadere landet etter at Finlenderne hadde lagt sitt eget land øde.

Derfor foreslo han for sin egen ledelse å gjøre det samme i Pasvik og Sør- Varanger.

Professor ved institutt for forsvarsstudier Tom Kristiansen, sier at strategien har visse effektive sider.

– Finnmark er stort, veldig spredt befolket, og lite bebyggelse. En motstander som kommer inn i den delen av landet ville få store problemer hvis de ikke kunne benytte sivil infrastruktur og bebyggelse som måtte finnes der fra før. Dermed var det en helt annen måte å føre krig på, nemlig å skape store problemer for en angriper ved at det ville bli nesten umulig å være i den delen av landet. Så det må jo ha vært i den retningen han har tenkt, sier han.

Eg har ikke nok folk og stridsfang so eg trur meg sterk nok til å hindre dette stopp Tryggaste rådgjerda til å hindre nøytralitetsbrot på dette grunnlaget er difor etter mitt skjøn at vi brenner hus og tyner landet så snart finnane gjer det same i Salmijärvi og Kolosjokki. Til å førebu dette held eg tida inne til å setja i verk utrøming av Øvre Passvik stopp Det gjeld her i alt omlag otte hundre menneskje som må førast ut or Austfinnmark stopp Dei som skal takast i fyrste vending må få kort varsel so dei kann vera bortsende før russane får nysn om det.

Fra telegrammet fra Sverre Hartmans bok «Søkelys på 1940, var Sovjet farligere enn fienden?»
Nina Planting Mølman

MILITÆRSTRATEGI: Avdelingsleder ved Gjenreisningsmuseet for Troms og Finnmark, Nina Planting Mølman, sier forslaget virker merkelig, men skjønner militærstrategien bak.

Foto: Inghild Eriksen

– Høres vilt ut!

Avdelingsleder for gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms, Nina Planting Mølman, sier forslaget virker merkelig i dag.

– I utgangspunktet høres det jo helt vilt ut! Og det synes jeg egentlig brent jords taktikk gjør uansett, den er jo helt meningsløs. Det å ødelegge folk sine liv og folk sine verdier virker helt ulogisk, og det er merkelig at dette forslaget dukket opp allerede i 1939, sier hun.

Selv om forslaget var merkelig, forstår Planting Mølmann hvorfor en slik strategi var aktuell.

– Det var en krigsstrategi. Etter min erfaring med å jobbe med militærarkiv er at bak de militære avgjørelsene, så sitter det mennesker som vurderer situasjonen i det området de har ansvar for. De tar avgjørelser ut fra hva de synes er best for nettopp dette området. I forhold til militærstrategi er det viktig at man husker på at hovedoppgaven er å beskytte og ta vare på landet og sivilbefolkningen. Disse hensynene ligger alltid bak selv om tiltakene der og da kan virke uforståelige, forklarer hun.

Ble fjernet fra stillingen

Tom kristiansen proffessor

Professor ved Institutt for forsvarsstudier Tom Kristiansen.

Foto: Institutt for forsvarsstudier

Kun få uker etter telegrammet med forslaget ble Edvard Os fjernet fra stillingen som forsvarssjef for Øst-Finnmark.

Ifølge professor Tom Kristiansen var han temmelig alene om å ville bruke brent jords taktikk i Øst - Finnmark.

– Dette var et synspunkt som hverken forsvarsledelsen eller regjeringen delte, og dermed falt det i fisk, sier Kristiansen.

– Men selv i 1939, hvor kontroversielt var et slikt forslag egentlig?

– Jeg vet ikke i hvor stor grad det var kontroversielt. Jeg kan ikke se at dette noen gang har vært diskutert på sentralt hold av hverken regjeringen eller forsvarsledelsen. Det var rett og slett en tanke de til da ikke hadde tenkt. Men det er klart at det å brenne ned sin egen landsdel er jo utrolig betent i utgangspunktet, og ikke noe en regjering eller forsvarsledelse vil gå inn for annet enn under ekstreme forhold, sier han.

Hammerfest brenner

FLAMMEHAV: Fem år etter det norske forslaget gjennomførte tyskerne brenninga. Her fra Hammerfest.

Foto: Fra boka "Søkelys på 140, var Sovjet farligere enn fienden?

Flere nyheter fra Troms og Finnmark