Kaptein Morten Hansen fra Tromsø har vært ute en vinternatt før. Siden 1990-tallet har han bodd i delstaten Burgenland i Østerrike. I mellom Indonesia og Filipinene, der han nå befinner seg om bord på cruiseskipet Artania, er det 36 varmegrader.
Derfra skal Hansen seile de siste åtte passasjerene hjem til Europa. Det må ha vært en av de mest bisarre cruiseopplevelsene, noensinne.
– Det har vært skikkelig hardt og krevende, og jeg håper at jeg aldri opplever dette igjen. Men, som kaptein må jeg beholde roen. Det er jeg stolt over at jeg så langt har klart, sier Morten Hansen.
12. mars, mens Norge stengte ned, mønstret kapteinen på cruiseskipet i Sydney i Australia. Det amerikanske reisenettstedet The points Guy har tidligere omtalt cruiset.
Det er her den elleve uker lange og merkelige reisen starter.
Seilte ut 12. mars – så stengte havnene
Cruiseskipet Artania seiler for det tyske reiseselskapet Phoenix Reisen, og den opprinnelige planen var å frakte tyskere, østerrikere og sveitsere verden rundt i 137 dager.
Men det tok ikke lang tid etter at de la ut, før også havnene stengte ned. Hansen følte seg tvunget til et opphold med skipet i Sydney.
Kapteinen sier selv at han ble nervøs. 600 nye passasjerene gikk om bord i Australias største by.
Nå var de til sammen mer enn tusen passasjerer, da Hansen satte kursen mot den australske havnebyen Fremantle.
Etter sju dager på havet merket han at både passasjerer og mannskap fikk feber og var dårlige.
En eller to av de påstigende passasjerene hadde sannsynligvis tatt koronasmitte med inn på cruiseskipet.
– Det var klart at det var fatalt å gjøre et passasjerbytte på flere hundre mennesker. Vi hadde ingen garantier for at det skulle gå bra.
Å tilkalle hjelp var lettere sagt enn gjort. Hansen sier han nærmest måtte true til seg hjelp.
14 dager isolert i lugaren
Kapteinen opplevde det som svært vanskelig å få bistand fra helsemyndighetene i Fremantle.
– De ønsket ikke å hjelpe oss, for de skjønte at det var snakk om korona. En person var såpass dårlig at jeg måtte be de ta ansvar for å redde liv.
Kapteinen fikk til sist tilkalt en ambulansebåt, men dessverre døde personen etter et par dager. Det fikk Hansen til å etablere en såkalt «kode rød» på båten.
Til sist fikk han sendt hjem 800 av passasjerene med fly. Men før noen kunne reise, måtte samtlige om bord vente i to uker i isolasjon på hver sin lugar. Hansen inkludert.
– Det har vært overvåking av kameraer og fysisk sikkerhetspersonell i korridorene. Maten ble levert fra land i poser, og hengt på døren. En lege testet oss hver dag, og én etter én forlot de båten, forteller han.
Men innbyggerne i Fremantle var langt fra fornøyd med at det store cruiseskipet lå til kai i deres by.
Hatmeldinger og trusler
Mens MS Artania ligger til kai i den lille havnebyen Fremantle i Australia, med cirka 26.000 innbyggere, begynner sinte meldinger å tikke inn til kapteinen.
Innbyggerne er frustrerte over at cruisepassasjerene tar opp sengekapasiteten på sykehuset. Meldingene til kapteinen er både mange og sinte.
Til sist ser han det som nødvendig å ta til motmæle. Hansen legger ut en video på sosiale medier, og han starter med å takke innbyggerne i byen.
– Takk, fra hele mitt hjerte, for at dere har hjulpet oss i en vanskelig situasjonen. Jeg er lei meg for at vi har skremt dere. Vi er bare mennesker, sier han.
Etter dette blir han snart oppringt av Australsk TV. Da snur innbyggerne, og hatmeldingene avtar. Istedenfor begynner det å komme postkort fra barn og ungdom i byen.
Og før de legger fra kai, har de til sammen mottatt mer enn 800.
– Det var til å få tårer i øynene av. Når vi forlot havna sto alle som kunne gå til havna og vinket oss farvel. Det var et sterkt øyeblikk. Et symbol på at nestekjærlighet eksisterer. Vi er bare mennesker og må nå stå sammen i denne situasjonen, sier Morten Hansen.
Mistet kamerat til korona
Etter elleve uker kan den bisarre cruiseseilasen nå trolig nærme seg en slutt, men enda gjenstår mange nautiske mil og uker på havet.
MS Artania er nå på vei mot Manila i Filippinene. Der skal de sette av ytterligere 200 av mannskapene. Derfra skal ferden etter planen videre gå til hjemmehavnen i tyske Bremerhaven.
Hansen har som mål å ankre opp der første uken i juni.
Tre personer, som har oppholdt seg på skipet Tromsø-kapteinen styrer, har til sammen omkommet som en følge av koronasykdom. Blant dem var Hansens gode venn og kollega.
– Han var en gammel mann med underliggende sykdommer. Det var veldig trist, og vi måtte samle oss for et stille minutt. Jeg spilte «I am sailing» med Rod Stewart, og en prest var sammen med oss ved hjelp av strømming.
Hansen ser frem til å se Europa i horisonten, på tross av at de seiler mer enn én million mennesker med koronasmitte i møte.
– Vi er et lite samfunn, og må beskytte oss så godt vi kan. En båt er ikke laget for å ha en epidemi eller pandemi om bord, men vi kan isolere oss. Vi har god avstand til hverandre og munnbind, sier Hansen.
Hansen sier det går sakte fremover, etter som de seiler for halv maskin. Bare en brøkdel av mannskapet er igjen på Artania.
– Jeg er vant med at ting går sakte, samt være på sjøen over lengre tid, så det går nok bra til slutt, avslutter Hansen.