– Vi er tilbake til en kaldkrigssituasjon. Vi ligger an til å handle stadig mindre med Russland.
Det sier handelsekspert i Agri Analyse, Christian Anton Smedshaug, til NRK.
NRKs gjennomgang viser at import av varer fra Russland har falt med over 80 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.
Samtidig viser en analyse av varestrømmen mellom landene at sjømatnæringen i Norge fortsetter å øke handelen av sjømat med Russland.
Det kan snart få en brå slutt.
De siste fem årene har Norge importert varer fra Russland til en verdi mellom 10–15 milliarder kroner per år.
Så langt i år har Norge importert varer fra Russland for litt over to milliarder kroner. Det er ti milliarder kroner mindre enn på samme tid i 2022, viser handelsstatistikk fra SSB.
Christian Anton Smedshaug driver Agri Analyse, og er handelsekspert. Han var også statssekretær for klima- og energi i en periode i 2021.
Foto: CECILIE BERGAN STUEDAL / CECILIE BERGAN STUEDALSamtidig har eksporten til Russland gått ned med 15 prosent det siste året.
I 2022 endte handelsunderskuddet, i favør av Russland, på 15 milliarder kroner.
Fortsatt har Norge et handelsunderskudd med Russland, pr. juli i år, på 900 millioner.
Et anlegg på Averøy, eid av klippfiskprodusenten Jangaard eksport, tok i 2022 imot store mengder fryst torsk fra den russiske frysetrålerflåten.
Foto: Torstein Georg BørImporterer russisk torsk
Fortsatt importerer Norge fisk fra den russiske frysetrålerflåten. Til nå i år har Norge importert sjømat fra Russland til en verdi av 400 millioner kroner.
Det aller meste av dette er fryst torsk.
Importen av sjømat fra Russland øker i verdi med seks prosent, sammenlignet med samme tid i fjor.
I oktober 2022 avdekket NRK at store mengder russisk torsk importeres til Vestlandet for å bli klippfisk.
Handelsstatistikken viser at importen av fryst torsk fra Russland har vedvart inn i 2023.
Ingrid K. Pettersen har tidligere jobbet i Norges sjømatråd med markedsadgang, og er i dag førsteamanuensis ved Norges fiskerihøyskole.
Foto: Eskild Johansen / Eskild JohansenIngrid Kristin Pettersen, ved Norges fiskerihøyskole - UiT Norges arktiske universitet, er ekspert på markedsadgang for fisk.
Hun mener det er sannsynlig at klippfiskindustrien i Norge er viktigste mottaker av produktene.
– Vi vet at det stort sett er klippfiskindustrien som bruker fryst torsk i fiskeindustrien i Norge. Fisken tines, saltes og lages klippfisk av, sier hun.
Eksporterer laksefôr
Den desidert største eksportvaren til Russland, er laksefôr. Til nå i år har laksefôrprodusenter solgt laksefôr til en verdi av 596 millioner kroner.
Det over hundre millioner kroner mer enn på tilsvarende tid i 2022. I tillegg er laksesmolt også eksportert til selskaper i Murmansk-området i Nordvest-Russland.
I 2022 avdekket sjømatnettstedet Intrafish at Norge importerte store mengder innsatsfaktorer for produksjon av laksefôr fra Russland, mens fôrprodusentene sendte ferdigproduserte fôr-produkter i retur.
Mens importen av varer fra Russland til produksjon av laksefôr har falt dramatisk det siste året, fortsetter norske fôrprodusenter å eksportere varer til Russland.
Christian Anton Smedshaug er ikke overrasket over at handelen med laksefôr og sjømat fortsetter å stige.
– Dette er produkter som ikke er på sanksjonslistene, og dermed kan handelen fortsette, sier han.
Norge følger EU
Sanksjonsregimet, som EU har innført mot Russland, begynner for alvor å gjøre seg gjeldende også i den europeiske handelsstatistikken.
EU importerer også stadig mindre fra både Russland og Kina. EUs tidligere rekordstore handelsunderskuddene er i ferd med å jevne seg ut, godt hjulpet av en nedgang i importen inn til EU-sonen på 17 prosent siste år.
Vestlige land bruker en rekke virkemidler for å ramme Russland økonomisk etter fullskala-invasjonen av Ukraina
I juni innførte EU den 11. sanksjonspakken mot Russland, som er ventet å redusere handelen mellom EU og Russland videre. I juli sluttet Norge seg til sanksjonspakken.
Den siste sanksjonspakken er ventet å også redusere den indirekte handelen med Russland.
NRKs gjennomgang viser også at eksporten til Russlands naboland fortsetter å øke.
Vil ikke ha sjømat fra «uvennlige land»
Etter at Norge varslet i juli at de ville følge EUs siste sanksjonspakke, besluttet russiske myndigheter tidlig i august, å føre Norge opp på listen som «uvennlig land».
Den russiske ambassaden i Oslo skriver i en e-post til NRK at listeføringen kommer som et resultat av det de mener er negative tiltak mot Russland.
– Et svartiltak på uvennlige handlinger, skriver den russiske ambassaden til NRK om tiltaket.
De svarer samtidig at tiltaket ikke vil få innvirking på det norsk-russiske fiskerisamarbeidet.
Samtidig som Norge ble listeført som uvennlig, varslet det russiske departementet for økonomisk utvikling at Russland ikke lenger vil importere varer som bearbeidet fisk og sjømat fra «uvennlige nasjoner», inkludert EU-land, Norge og USA.
I kunngjøringen skriver departementet at embargo på import av sjømat fra disse nasjonene, vil: «frigjøre visse markedsnisjer for innenlandske produsenter hvis kapasitet tillater dem å fullt ut møte behovene til hjemmemarkedet.»
Mindre samhandling
– Kostnadene for Russland ved å innføre nye krav og tiltak mot Norge, uavhengig av om vi er vennlig eller uvennlig, blir stadig mindre, sier Christian Anton Smedshaug.
Han mener relasjonen mellom Norge og Russland er i ferd med å gå tilbake i tid:
– Man har begynt å reetablere handelsmønsteret fra den kalde krigen.
Smedshaug mener stadig mindre handel mellom Vesten og Russland også vil bety at Russland har mindre å tape på å øke konflikten med Norge.
– Jo lengre tid det går, jo mindre og mindre blir kostnaden for Russland med å svekke forbindelsene mot vest, fordi landet reorienterer egen handel og verdikjeder, sier han.
