Norsk helsepersonell i Italia forteller om bedre forhold på sykehuset

– En italiensk anestesikollega ble uvel og fikk høy puls av å se en ambulanse da vi snakket sammen i går. De forbinder synet og lyden av ambulansen med redsel. Flere forteller at de våkner av mareritt, sier Solveig Johnsen.

Vanligvis er hun anestesilege på Universitetssykehuset Nord-Norge, men før påske ble Johnsen og rundt 20 andre leger og sykepleiere sendt for å bistå sine italienske kolleger.

Italia er det europeiske landet med flest dødsfall på grunn av covid-19. Episenteret for pandemien var området Lombardia nord i Italia.

Det er her, på et sykehus i byen Bergamo, Solveig Johnsen og hennes kollega fra UNN, sykepleier Sissel Jansen, jobber for tiden.

• Reportasje: På innsiden av Italias koronakrig

Tegn til bedre arbeidsforhold

I Italia har så langt over 20.000 mennesker dødd av koronaviruset. Over 160.000 personer har påvist sykdommen.

Da Jansen og Johnsen ankom sykehuset i Bergamo for rundt to uker siden, ble de fortalt hvordan situasjonen hadde vært på sykehuset.

– Pasientene hadde vært plassert på gulvet og i stoler, forteller Sissel Jansen.

– Sett i forhold til hvor kaotisk det har vært, er det mer oversiktlig nå. Selv om det er mange pasienter og slitne ansatte, er arbeidsforholdene bedre, sier hun.

Det norske teamet i Italia er fordelt på ulike avdelinger, ut fra hvilken kompetanse de har. Som anestesilege på intensivavdelingen jobber Solveig Johansen nå med de aller sykeste pasientene.

– Dagen min handler om å gå på visitt til pasientene, og justere behandlingen til pasientene som er dårlig. Absolutt alle pasienter som er innlagt på sykehuset har koronaviruset, uansett om de ligger på en sengepost eller på intensivavdelingen. Det er spesielt, erkjenner hun.

Krevende arbeidsforhold

Under oppholdet i Italia har sykepleier Sissel Jansen gjort seg opp noen nye erfaringer. Spesielt på intensivavdelingen for nyfødte.

– Det er en liten jente som fortsatt venter på å få møte mora si. Hun ligger i respirator, og det er ingen som vet når eller om hun blir frisk, forteller Jansen.

– I tillegg er det mange nyfødte som ikke har sett foreldrene sine, fortsetter hun.

Barna på intensivavdelingen må ligge der til de blir friske, uten å kunne få besøk. Og når de er friske blir de bare overlevert til foreldrene i døra, forteller hun.

– Den eneste informasjonen foreldrene får er en video om badestell og litt forskjellig, sier Jansen.

Fokusert på oppgavene

Jansen og Johnsen har begge god erfaring med å jobbe under krevende situasjoner. De var begge en del av teamet fra Norge som dro til Samoa i Stillehavet, for å hjelpe til under et dødelig meslingutbrudd rundt jul.

De forteller at dette oppdraget skiller seg ut på et spesielt område.

– Forskjellen på dette oppdraget og andre, er at vi tidligere ikke har vært utsatt for smitte, fordi vi er vaksinert. Denne gangen er vi nødt til å tenke sikkerhet hele tiden for å beskytte oss selv, og det krever ekstra fokus, sier de.

Johnsen og Jansen skal etter planen være i Italia i fire uker. Selv om situasjonen er krevende, angrer ingen av dem på at de dro.

– Vi er trent for å jobbe i og med kriser, så det føles rett å være her.