Denne dronen skal redde liv og gjøre det tryggere å lete i snøskred

Året er 2019. Ved foten av Blåbærfjellet i Tamokdalen i Balsfjord står nødetater og frivillige letemannskap. Et helikopter prøver å fly innover mot fjellet, men været er for dårlig. Det har gått et stort snøskred, og fire personer er savna.

Men letemannskapet kan ikke gjøre annet enn å vente på at været blir bedre. Det er ikke trygt å gå inn i skredområdet. Imens legger de en plan for hvordan de skal gå inn i området så fort det lar seg gjøre.

Det skal gå nesten to uker før det blir mulig. Helikopteret har tidligere lokalisert fire skredsøkere. Nå skal de hente ut de omkomne. Tre finlendere og en svenske omkom i raset.

Kenneth Brattli Molund er leder i Norsk Folkehjelp Midt-Troms. Han var på plass ved Blåbærfjellet kort tid etter skredalarmen gikk, og han fikk føle på fortvilelsen av å ikke kunne gjøre noe. Den første dagen visste de heller ikke om noen var tatt av skredet, eller om de hadde satt opp telt i påvente av at uværet skulle gi seg.

– Det var der ideen starta, sier Molund.

Ideen han snakker om, er ei drone som kan fly inn i et skredområde og fange opp signalene til eventuelle skredsøkere. Da vil de fortere kunne avklare om noen er tatt av skredet, og om det er trygt for mannskap å gå inn.

Utfordrende prosjekt

Enn så lenge har ingen fått til å produsere den optimale dronen som kan fange inn signaler fra skredsøkerne til personer som er tatt av skred.

Nå har Norsk Folkehjelp Midt-Troms, ved hjelp av økonomisk støtte fra Dam-stiftelsen, fått utvikla ei drone med integrert skredsøker.

Innebygd i dronen er en helt vanlig skredsøker. I ei ledning under dronen henger en skredsensor. Denne gjør det mulig å ta inn signaler med ei rekkevidde på 35 meter. De håper å få enda bedre rekkevidde på det endelige produktet.

– En skredsøker er veldig sensitiv for støy, så det har vært en lang reise å få til å henge skredsøkeren i ei drone uten at det påvirker den, sier Ralph Simonsen.

Simonsen er dronepilot i Norsk Folkehjelp. Han er på Andsfjellet i Målselv sammen med Molund for å teste dronen.

– Det var veldig gøy å fly dronen for første gang, det er en milepæl vi har venta lenge på. Og å se at teknologien fungerer som vi håpa på, er også veldig gøy, sier Simonsen.

Tilpassa arktisk klima

Siden i sommer har de testa ut dronen, som har mange lure hjelpemidler. Først i vinter fikk de testa ut skredsøker-funksjonen.

– Fordelen med denne dronen er at man kan dekke store områder på kort tid, og søke i områder som ikke er klarert for mannskap enda. Forhåpentligvis kan mannskapene bruke mindre tid på å søke, og mer tid på å redde de eventuelt skredtatte, sier Molund.

Dronen kan fly på avstander opp mot fire kilometer hvis dronepiloten har visuell kontakt med dronen. Har man kamera på den, kan den fly opptil åtte kilometer.

– Det gir oss helt nye muligheter på å ta oss inn i farlige områder i skredfarlige terreng for å avklare situasjonen mye tidligere. Det kan gi bedre beslutningsgrunnlag om det er verdt å sende inn mannskap eller ikke, sier Simonsen.

Nå testflys prototypen så ofte som mulig så de kan se hvordan den fungerer i det arktiske klimaet.

– En av hovedtankene var at den må tåle nordnorsk vær og klima, sier Molund.

Hver gang gjør de seg nye erfaringer. De gir tilbakemeldinger og forslag til forbedringer til produsenten, som skal ha ei ferdig drone klar til skredsesongen 2021/2022.

– Vi er veldig fornøyd med at initiativet kommer fra et av landets mest skredutsatte fylker. Det er tidsriktig å jobbe videre med teknologien for å få et bedre verktøy som kan gjøre hverdagen til redningsmannskapet sikrere, sier Simonsen.

Ifølge lokallagsleder Molund vil dette bli den første dronen av sitt slag i Norge. Og den vil de ikke holde for seg selv.

– Målet vårt er å gå det første løpet og utvikle dette produktet så godt som det overhode kan bli. Så tar vi gjerne på oss rollen med å implementere det videre til andre frivillige organisasjoner, politi, redningshelikopter og andre som kan ha behov for å søke etter folk i snøskred, sier Molund.