Utfordre din indre fjellgeit – prøv disse «satanbakkene»

Er du en som liker å utfordre din indre fjellgeit og kjenne på syra i beina?

Vårt langstrakte land er bygd opp av høye fjell og dype daler. Med det kommer bratte bakker, som mange blir svett av bare å tenke på.

Men det er som den kjente norske komikeren, Rune Gokstad sier:

– Det er i motbakker det går oppover.

Her er noen av de beste eller verste motbakkene du virkelig får kjenne på melkesyra når du går.

Halddetoppen (Alta)

En allerede lang og krevende fjelltur, avsluttes med en bratt trasé som går i sikksakk. For hundre år siden bodde det tre familier på toppen, tenk hva slags bein de hadde!

Den ivrige turgåeren Andrine Olsen, fra Alta, beskriver den som brutal.

– Men jeg trives veldig godt når det er litt brutalt, legger hun til.

Bli med Andrine til toppen av Haldde i videoen under!

Skålastien (Loen)

Den blir ikke kalt Norges lengste motbakke uten grunn. Turen tar deg sju kilometer og 1848 høydemeter med konstant stigning fra fjord til fjell.

Dette er ikke en tur for pyser.

Allikevel strømmer folk til toppen, og Helene Ødven, daglig leder i Bergen og Hordaland turlag er imponert over turfolket.

– Jeg har knapt sett noen snu. Naturen rundt er så storslått at folk finner kreftene som skal til for å nå målet.

Skamtinden (Tromsø)

Rett ut med havet ligger dronninga av Erfsfjorden. Begrepet «det er ingen skam å snu» går hånd i hånd med denne motbakketuren.

884 meter rett opp er ingen dans på roser. Naturfotograf Tord Karlsen har besteget denne motbakken og forteller at det er en lang og tung bakke.

– Selve toppen er ikke for dem som har høydeskrekk, kan Karlsen meddele.

Selv om det er partier der du må klyve deg oppover store steiner, forteller Karlsen at utsikten er så bra at man nesten glemmer hvor tungt det er.

Flørlitrappene (Sandnes)

Ikke akkurat en motbakke i terreng, men du må bestige en trapp med 4444 steg om du vil komme det til toppen av Flørli.

Preben Falck, daglig leder i Stavanger turistforening, beskriver trappeturen som en seig opplevelse.

– Mange starter friskt, men det tar ikke lange tiden før folk blir tunge i beina.

Fanaråken (Luster)

– Her snakker vi syre og skikkelig tunge bein på slutten, sier Henning Hoff Wikborg.

Han er daglig leder i DNT Oslo og omegn og har besteget disse motbakkene.

Til tross for en god utsikt er det konstant stigning hele veien opp, og du burde være i brukbar form om du skal ta deg opp denne toppen.

– Det er flere startpunkter du kan ta for å nå toppen, men den fra Turtagrø er definitivt den hardeste, sier Wikborg.

Jo hardere turen er jo mer glede er det av å komme på toppen. Wikborg beskriver det som en lykkefølelse av mestring og opplevelse.

Urdadalstind (Lom)

Godt inne i Jotunheimen finner du motbakker som bare kan bli beskrevet som styggbratte.

Sindre Kolbjørnsgard er eventyrer og i fjor gikk han Norge på langs. Han har gått disse motbakkene og sier denne turen er skikkelig tøff.

– Du må virkelig jobbe for hver høydemeter, kombinert med en lang og drøy innmarsj er dette en rå tur.

Storsylen (Tydal)

En uendelig bratt motbakke som er nådeløs og uten noe hvilesteg opp de 1762 høydemeterne.

– Det er ingen nytelse å gå opp denne steinura, bare en arbeidsøkt du må igjennom, sier Jonny Remmereit, informasjon- og markedssjef i Trondheim turistforening.

Remmereit legger til at enkelte ganger må du ned på alle fire for å holde balansen.

– Du får ingenting gratis opp denne bakken.