Nye satellitter skal avsløre usynlige skip

I høst skal en norsk satellitt skytes opp fra franske Guyana i Sør-Amerika.

Om bord er teknologi for å oppdage skip som aktivt prøver å ikke bli sett.

De siste årene har Forsvarets forskningsinstitutt, FFI, skutt opp de første norske satellittene for å overvåke norske havområder. Men satellittene på størrelse med en mikrobølgeovn har en stor svakhet.

Satellittene har vært avhengig av å motta såkalte AIS-signaler fra skip. Det er signaler som gir opplysninger om identitet, posisjon og kurs. Men skipene kan aktivt slå av eller forfalske dette signalet.

Ifølge FFI skal de nye satellittene bidra til full kontroll av norsk territorium til havs. De norske havområdene er syv ganger så stort som Norges landareal.

Norske kamera- og radarsatellitter

Selskapet Kongsberg Seatex har konstruert nyskapningen som har fått navnet NorSat-3. Satellitten skal gi støtte til Kystvakta og krisehåndtering, opplyser FFI.

– Det er ment å være et relativt lavkost-hjelpemiddel til daglige operasjoner i Forsvaret, sier forskningsleder Richard Olsen.

Neste satellitt, NorSat-4, vil bruke et spesialutviklet kamera. Kameraet er så avansert at det skal kunne ta bilder av skip på 600 kilometers avstand. Selv under mørketiden i Nordområdene.

FFI og Norsk romsenter samarbeider nå om prosjektet med blant annet en amerikanske forsvarsinstitusjon. Planlagt oppskytning er om to år.

I testfasen er det aktuelt å dele data mellom FFI og amerikanske forskere.

Den foreløpig siste planlagte satellitten har en radar som oppdager skip under alle vær og lysforhold. FFI mener Norge nå vil få god oversikt over havområdene.

– Hver instrumenttype bidrar med litt forskjellige bilder, så jo flere teknologier vi har, jo mer komplett blir bildet, sier forskningsleder Richard Olsen ved FFI.

Kan bli overtatt av andre land

Data i de nye satellittene, og overføringene mellom satellittene og sende- og mottaksstasjonen i Vardø, vil bli kryptert i motsetning til de første norske satellittene. FFI frykter at de nye satellittene kan bli utsatt for angrep.

– Vi ønsker å ha teknologi i Norge som kan beskytte satellitten mot hacking, og at man tyvlytter på dataene. Vi vil ha kontroll med data som går opp og data som går ned, sier Olsen.

Forskningslederen er likevel klar over at det vil være mulig for enkelte land å sette satellitten ut av spill i en krigssituasjon.

Allerede stor militær betydning

De eksisterende fire norske AIS- satellittene sender data via Vardø til Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø. AIS-satellittene går i bane rundt jorda over polpunktene, og gir data om norske havområder 15 ganger i døgnet.

Satellittene har allerede stor militær betydning. Blant annet med å følge utenlandske fartøyer.

– Forsvarets operative hovedkvarter bruker AIS-data fra Kystverkets åpne og lukkede del til grunnleggende og generell overvåking av kyst og havområder, sier pressetalsmann Ivar Moen.

Forsvarets operative hovedkvarter samarbeider tett med Norsk romsenter, Forsvarets forskningsinstitutt og Kystverket om framtidige nye satellitter.

– Vi ser fram til å bruke data fra disse til å forbedre den nasjonale maritime overvåkningen, både langs kysten og i de store havområdene som Norge kontrollerer, sier Moen ved Forsvarets operative hovedkvarter.