Norge og Russland øver på atomulykke

Hopp til innhold

Norske og russiske myndigheter øver denne uka på å flytte radioaktivt avfall fra Andrejevabukta som er Kolahalvøyas største atomavfallsplass.

– I Andrejeva er det mye brukt kjernebrensel fra atomubåter. Hele prosjektet går ut på å rense opp i disse gamle lagerfasilitetene.

Dette sier seksjonssjef i Statens strålevern Inger Eikelmann.

– Vi må få ut brenselet, frakte det til Murmansk, og videre over på spesialtog til lagringsstedet i Majak i Uralfjellene, tillegger hun.

Norge har siden 90-tallet brukt milliarder på dette arbeidet. Nå nærmer man seg slutten. Men det vil ta mange år før alt det brukte brenselet er fraktet ut av bukta, ifølge Eikelmann.

Kan risikere ny kjedereaksjon

Flyttingen er den mest risikable delen av oppryddingsarbeidet. Til nå har arbeidet handlet om å legge til rette for uttransporteringen, kan Nils Bøhmer i Bellona fortelle.

– Vi vet svært lite om hvilken tilstand dette brenselet er i.

– Man kan risikere at man kan få en ny kjedereaksjon til å starte, og få utslipp av radioaktivitet i forbindelse med denne operasjonen, forteller Bøhmer.

Denne uka skal norske og russiske myndigheter øve på et konkret scenario, hvor alt går galt ved lossing, og atomavfall spres i fjorden.

Se forklaringsvideo fra Statens strålevern her:

Mangler informasjon om nytt lagringssted

Nils Bøhmer mener norske myndigheter også må følge med på hvordan russerne håndterer dette. Han spør om man ikke nå bare flytter problemet til et nytt sted.

For hva vil skje når atomavfallet når sitt nye hjem i Uralfjellene, spør NRK.

– De siste årene har dette ikke blitt informert om utad. Men vi vet at det tidligere har vært store utslipp av radioaktivitet ved denne prosessen med å behandle brukt atombrensel i Majak.

Anser norsk engasjement som suksess

Tidligere har det vært svært varierende hvor raskt norske myndigheter har blitt informert om alvorlige uhell knyttet til radioaktivt materiale.

Senest i fjor fikk daværende ordfører i Sør-Varanger kommune beskjed via media, om at en russisk atomubåt stod i brann.

Nye varslingsrutiner er da også noe av det som skal øves på denne uken.

Men mye har også bedret seg på atomfronten i Russland. Med opprydningen av Andrejevbukta mener seksjonssjef i Statens strålevern Inger Eikelmann, at man kan se på Norges engasjement i saken som en suksess.

Bøhmer i Bellona vil på sin side kalle det en betinget suksess. Han påpeker at man fortsatt har det han kaller kanskje verdens farligste atomkraftverk på Kola.

Les også: Russland brøt avtale med Norge – varslet ikke om brann i atomubåt

Atomavfall i Andrejevbukta

I Norges nærområder er store mengder brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall lagret under utilfredsstillende forhold ved kjernekraftverk og ved tekniske baser.

Selv om det har vært store forbedringer de siste årene er det fortsatt store uløste oppgaver, f.eks. i Andrejevbukta 50 km fra norskegrensen.

Brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall kan forurense miljøet og må derfor håndteres på en forsvarlig måte. Noe av brenselet kan dessuten være av en kvalitet som gjør at det under gitte omstendigheter kan brukes i kjernevåpen. Det må derfor være under konstant kontroll.

Andrejevbukta er en tidligere russisk militær servicebase som ble benyttet til å bytte kjernebrensel på atomubåter og til håndtering og lagring av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall. Ved anlegget på Kolahalvøya er det lagret brukt reaktorbrensel og store mengder annet fast og flytende radioaktivt avfall under kritikkverdige forhold. Etter at driften ved anlegget opphørte på 1980-tallet, var det minimalt vedlikehold og deler av området er sterkt forurenset.

Det er satt i gang et omfattende sikrings- og rehabiliteringsarbeid i Andrejevbukta som vil redusere risikoen for radioaktiv forurensning fra anlegget.

På området er det lagret 22 000 beholdere med brukt brensel fra atomubåter og atomisbrytere som er plassert i tre lagringstanker som alle er i dårlig forfatning. Det er også lagret ca. 18 000 m³ fast radioaktivt avfall og ca. 3400 m³ flytende avfall.

Å fjerne det brukte kjernebrenselet fra Andrejevbukta antas å kunne starte i 2017. Målet er at all avfall er fjernet innen 2025.

Det radioaktive materialet som er lagret i Andrejevbukta representerer en risiko for forurensning over landegrensene, og er en av hovedgrunnene til at Norge engasjerer seg.

Norge har sammen med Russland gjennomført prosjekter for å redusere risikoen for radioaktiv forurensning i Andrejevbukta siden 1997.

Norge har finansiert tiltak som har sikret området fysisk med gjerder, vaktbod og alarmsystemer. Dette har ført til at risikoen for at radioaktivt materiale skal komme på avveier har blitt redusert betydelig. Norge har også finansiert opprustning av vei, vann og avløp og satt opp bygninger som er nødvendige for at oppryddingen skal skje under trygge forhold for dem som jobber der. Kaien som skal brukes når det høyaktive avfallet transporteres ut av anlegget, er også finansiert av norske midler. Norge har også finansiert grunnundersøkelser og kartlegging av den eksisterende forurensningen ved anlegget.

Kilde: Statens strålevern