Hopp til innhold

Fra Jamaica til Vardø for å lære å slåss mot fiskepiratene

Da tjuvfiskerne ble jaget ut av Barentshavet, flyttet mange av dem til andre verdenshav. Nå deler Norge erfaringer og satellittdata i kampen mot den ulovlige milliardindustrien.

Fiskeriinspektør i Jamaicas nasjonale fiskerimyndigheter, Ian Jones.

OMFATTENDE: Ian Jones sier at det ulovlige fisket i verdenshavene også er tett forbundet med grov utnyttelse av arbeidskraft og smugling av både våpen og narkotika.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

På kaia i Vardø bedyrer Ian Jones at han tåler temperaturen godt. Fiskeriinspektøren fra Jamaica har kommet til 70 grader nord for å lære om nye våpen mot de moderne piratene.

Norge har 20 års erfaring med å spore og analysere trafikken til lysskye fiskefartøy. Det har gitt store resultater i de nordlige havområdene.

Nå skal en rekke kyststater rundt hele kloden få del i både data og metoder. Og det koster dem ikke en krone: Norge spanderer.

Egne eksperter

På Vardø sjøtrafikksentral jobber seks eksperter i en egen analyseenhet. Her følger de fiskefartøyene via satellitter og gransker hva som egentlig ligger bak bevegelsene deres.

– Vi utviklet systemer for å identifisere hvilke fartøy som drev med overfiske, og vi kunne dokumentere at det faktisk foregikk et overfiske i Barentshavet, sier analytiker Bjørnar Myrseth.

Bjørnar Myrseth ved analyseenheten, Vardø trafikksentral (VTS)

Bjørnar Myrseth har vært med på å dokumentere og bekjempe et storstilt ulovlig fiske i Barentshavet.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

Denne uken gir de kunnskapen videre til inspektører fra Jamaica og Kapp Verde. Hensikten er at gjestene skal kunne dra hjem og utvikle sine egne systemer for å bekjempe fiskerikriminalitet i sine lands havområder.

I tillegg deler trafikksentralen informasjon om trafikken i havet – gratis.

– Vi leverer rapporter annenhver uke, så det er et lite dagsverk for oss å gjøre dette for dem.

Fisk, våpen og narkotika

Ian Jones sier at fiskerikriminalitet etter hvert er blitt noe mer enn det klassiske ulovlige fisket, som skjer uten noen begrensninger eller rapportering av fangsten.

Fiskefartøyene i havet utenfor Jamaica er blitt åsted for flere typer lovbrudd.

– Nå snakker vi også om grov utnyttelse av arbeidskraft og smugling av både våpen og narkotika, sier Jones.

Jones sier det blir helt avgjørende for Jamaica å se alt dette i sammenheng. Lærdommen fra Vardø bringer dem et langt sted videre.

– Vi har sett på ny teknologi for å spore trafikkmønsteret. Det er informasjon som er uvurderlig for å avdekke ulovlig aktivitet i våre fiskerifarvann.

Ifølge Jones har landets kystvakt vært alene om å holde et visst oppsyn, uten at andre etater har vært med. Nå skal også tollvesenet, innvandringsmyndigheter og arbeidstilsynet på Jamaica inn i et større samarbeid.

– Nå vil vi være mer målrettet mot fiskerikriminalitet, og vi ser for oss langt bedre resultater.

Kart over landene som er med i Blue Justice

69 kyststater verden rundt er en del av samarbeidet i Blue Justice.

FN-samarbeid

Blue Justice-initiativet kom i stand etter et samarbeid mellom Norge og FN i 2020. Nettverket omfatter nå 69 land med kystlinje.

Målet er å bekjempe lovbrudd knyttet til fiskeriene, og ikke minst å bistå utviklingsland i kampen mot de kriminelle.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran mener problemet er omfattende.

– Dette er en milliardindustri. Det er veldig organisert, og det har også overlapping til andre typer kriminalitet som vi ønsker å slå ned på.

Han viser til at Norge har gjort viktige erfaringer i Barentshavet.

Fiskeri- og havminister Bjørn Skjæran

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran er stolt over Norges bidrag mot fiskerikriminaliteten i det internasjonale nettverket Blue Justice.

Foto: Eivind Molde / NRK

– Vi klarte å gå til kamp mot det, men vi ser også at flere av aktørene har flyttet til andre områder i verden. Vi vet hva som virker hos oss, og vi ønsker å støtte opp for at andre kyststater verden over kan få til å gjøre noe av det samme.

Skjæran synes det er bra at Norge kan dele teknologi.

– Det er god utviklingshjelp, sier Skjæran.

Samtidig har Norge alt å tjene på regulerte forhold i verdens fiskerier.

– Den fisken som fanges ulovlig, kommer til de samme markedene som de som driver seriøst i mange land – inkludert i Norge – forsøker å selge sin sjømat til.

Stephen Cole i FNs utviklingsprogram UNDP mener jobben som gjøres i Vardø, er et svært viktig arbeid, særlig for utviklingsland.

– Fiskerikriminaliteten er et verdensomspennende problem, og rammer hardt i land som har store havområder. De er avhengig av havet for et bærekraftig livsgrunnlag.

Stephen Cole, konsulent i FNs utviklingsprogram (UNDP)

Stephen Cole i FNs utviklingsprogram mener kampen mot fiskekrim er nødvendig for at kyststater skal ha et bærekraftig livsgrunnlag.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK