Disse ungdommene vil Forsvaret ha kloa i – nesten uansett

– De fleste bryr seg ikke så mye om det med Forsvaret. De har gjerne staket ut en kurs før de begynte på videregående. Det er ikke så mange som vet om de mulighetene Forsvaret har å tilby, sier Aleksander Dalgård.

17-åringen fra Sørreisa går førsteåret på Senja videregående skole. Han er blant dem som allerede har bestemt seg for at han vil inn i Kongens klær.

Men for mange er ikke Forsvaret et alternativ.

Det kan få alvorlige konsekvenser. Heimevernet trenger folk i hver en krik og krok av landet. Og store, militære arbeidsplasser i nord trenger stabil arbeidskraft.

Per Gunnar Cruickshank er sjefsersjant i 131 Luftving i Sørreisa kommune i Midt-Troms.

– Vi ønsker flere folk hit, vi har en del stillinger. Men inngangsbilletten er førstegangstjenesten, sier han.

Forsvarets behov for vernepliktige på førstegangstjeneste er rundt 8.000 i året. Det vil si rundt halvparten av dem som er på sesjon.

Sesjon gjennomføres som regel når ungdommene går sitt tredje år på videregående skole, ett år tidligere for de som tar yrkesfag.

I befolkningstette områder sørpå er det et overskudd av topp motiverte 18-19-åringer som ønsker å avtjene verneplikten.

Mange blir skuffet over å ikke komme gjennom nåløyet.

Heimevernet i manko

I Nord-Norge er det annerledes. Ungdomskullene blir mindre, og det er ikke nok å bare innkalle de motiverte. Flere må prøves ut. En større prosentandel blir derfor innkalt på sesjon.

På fem år økte andelen nordnorske ungdommer på sesjon fra 33 prosent til 58 prosent.

Til sammenligning ble på det meste 38 prosent av ungdommene i region Øst innkalt.

Petter Lysholm er sjef for Vernepliktsavdelingen ved Forsvarets personell- og vernepliktssenter.

– Hovedgrunnen til økt andel i Nord ligger i samarbeid med Heimevernet for å fylle deres behov i landsdelen. I Finnmark og utpekte kommuner i Troms og Nordland kalles tilnærmet alle inn til sesjon, opplyser han.

Blir ikke lenge

Luftforsvarets stasjon i Sørreisa er den eneste kontroll- og varslingsenheten i Norge. Til sammen jobber det 140 ansatte inni og utenpå fjellet Gumpen.

Stasjonen har en egen skole der vernepliktige blir utdannet til kontroll- og varslingsspesialister.

– Det er en del som er interessert i å jobbe for oss. Men mange velger å være hos oss en liten stund, og så finner de på noe annet, sier sjefsersjant Cruickshank.

Og det er nettopp her landsdelens egne ungdommer kan utgjøre en forskjell. Hadde Forsvaret hatt enda flere av dem å velge blant, kunne arbeidsstokken blitt mer stabil.

Da må det enda flere motiverte ungdommer til.

Derfor har Cruickshank en klar oppfordring til både foreldre, besteforeldre, naboer og gudforeldre. De må få ungdommene sine til å forstå hvor viktig en god sesjon kan være for fremtida deres.

– Du kan stort sett velge sjøl om du vil gjennomføre førstegangstjenesten eller ikke, men med en dårlig sesjon brenner du bruer med én gang. Da nytter det ikke å komme til oss som 25-åring og si at du kan tenke deg å jobbe i Forsvaret. Dessverre, den døren lukket du selv da du satt på sesjon som 17-18-åring.

Jim Are Jensen Løkke har jobbet 40 år som sivilt ansatt på kontroll- og varslingsenheten i fjellet, CRC Sørreisa.

– Det er ikke enkelt å få en østlending til å bli i Sørreisa. Vi syns jo vi bør rekruttere mer lokalt. Kanskje blir de her da, sier han.

Julie Jørgensen (17) fra Sørreisa er for øyeblikket ikke motivert til noen førstegangstjeneste.

Etter at hun fylte ut egenerklæringsskjemaet, har hun funnet ut at hun vil bli lærer. Så nå håper hun å slippe verneplikten.

At hennes egen hjemkommune har en stor, militær arbeidsplass, er ikke viktig akkurat nå.

– Jeg kjenner mange som har vært i Sjøforsvaret, så hvis jeg måtte, hadde det nok blitt dit jeg ville, sier hun.

– Stang inn

I Finnmark har en egen førstegangstjeneste i Heimevernet, med bare Finnmarks-ungdom, vært en stor suksess. Nå blir dette en permanent ordning, forteller HV 17-sjef Bernt Lockert.

– Vi har satt kravene et lite hakk lavere på enkelte ting, og så klarer vi å gjøre en individuell tilpasning av hvilken tjenestestilling den enkelte får. Der de hadde fått stang ut andre plasser, kan vi gi dem stang inn.

Lockert mener Forsvaret må være proaktive for å få flere nordnorske ungdommer til å gjennomføre førstegangstjenesten.

– Vi må gjerne inn på ungdomsskoler og videregående med informasjon. Så må vi være flinke på sesjon og gi dem oppdatert kunnskap om hva dette kan innebære av muligheter. Vi bruker egne soldater på sesjoner i Finnmark, sånn at de som er på sesjon gjerne snakker med ett år eldre ungdom, som de kjenner fra før.

Blir en stund

Karoline Nordengen er kaptein og avdelingsleder ved Luftforsvarets stasjon i Sørreisa. Etter gjennomført befalsskole og Luftkrigsskolen er hun nå på sitt siste pliktår her.

– Jeg trives bra. Det er et veldig godt arbeidsmiljø, nok utfordringer på jobb og spennende muligheter. Jeg har ikke bestemt meg for å slutte med det første, så jeg fortsetter ut over pliktårene mine.

Men å etablere seg her for godt, er uaktuelt.

– Først og fremst fordi planen for offiserssøyla er å skaffe bredde ved å flytte på seg. Vår plan er å ha stillinger i hele Norge og i utlandet. Jeg skal tikke av noen år her, og så må jeg videre, kanskje til Bodø eller sørover.

Stian Henrikø Nilssen fra Silsand i Senja kommune går sisteåret på Senja videregående skole. Han har vært på sesjon og er topp motivert til førstegangstjeneste. Men han lukter ikke på de nærmeste lokasjonene. Han vil til Ørlandet og bli pilot.

– Jeg er ikke så nøye på hvor jeg skal bo, så lenge det ikke blir sør for Trøndelag. Det blir for varmt, smiler han.

Raser over at soldater fortsatt må bo i helseskadelige bygg: – Vi trenger et ordentlig krafttak