– Det er en slags galskap det vi driver med

– Er du klar for å bli med en tur ut i kveld og jakte?

– Ja visst, når skal vi dra?

– Nå!

Truls Melbye Tiller er så ivrig at han nesten er på vei gjennom telefonrøret.

Det er en vanlig onsdagskveld på senhøsten, og nordlyssesongen er godt i gang i Nord-Norge.

I lokalavisene er det oppslag om det voldsomme nordlyset som skal nå atmosfæren over Tromsø i løpet av det neste døgnet.

Speider etter grønt lys

– Jeg pleier alltid å dra ut dagen før når det varsles. Jeg vet ikke hvorfor, men det skjer liksom alltid noe dagen før det virkelig skal slå til, forklarer han.

Kveldens jakt starter like ved tårnet på flyplassen i Tromsø. Sammen med kameraten Stig Brøndbo står Truls med nakken bøyd så langt tilbake at de ser ut som de er i ferd å bikke bakover.

Stig har dratt på seg en stor termodress, mens Truls sine støvler bærer preg av å være av den varmere sorten. Praktisk når man skal stå ute og fikle med et kamera i flere timer i minusgrader.

– Nordlyset ligger i DEN retningen. Dit drar vi!

Truls peker opp mot himmelen, som for et utrent øye ikke ser ut til å ha det minste glimt av nordlysgrønt.

Men når du som Truls har brukt de siste to og et halvt årene på å jakte på det perfekte nordlysbildet, så lærer du nemlig å lese tegnene.

Ble hekta etter sitt første nordlysbilde

Truls fikk øynene opp for de dansene lysene på himmelen etter å ha levd under nordlyset i over 40 år.

– Det var bekmørkt og masse nordlys en vinterkveld på hytta. Jeg hadde satt opp et dårlig stativ, og kom inn igjen med noen grønne flekker på et bilde. Etter det ble det et kall, sier Truls.

Etter en full dag på kontoret, er det ikke sjeldent at Truls bruker like mye tid ute med stativ og kamera og blikket mot himmelen.

Er det gode forhold for nordlys, så er han gjerne ute tre til fire ganger i uka. Da kan han gjerne ikke være hjemme for langt over midnatt, og så må bildene redigeres og deles på Facebook.

– Dette er medisin for meg. Noen drar på yoga eller ligger på sofaen og er sliten etter en lang arbeidsdag. Jeg drar heller ut. Å stå på fjellet eller i fjæra med kameraet, det er oppladning for meg, sier Truls.

Og på nettstedet Facebook får han bekreftelse på bildene han tar. Flertallet av Truls sine 1500 venner på Facebook har han aldri møtt i virkeligheten. De har tatt kontakt med ham på grunn av bildene hans.

Når Truls deler et spesielt vellykket nordlysbilde kan han få flere hundre «likes» og bildene kan fort bli delt 200 ganger.

Fjell, fjord og nordlys

Vi kjører over brua til Kvaløya, hele tiden speidende opp mot himmelen. Plutselig er det et helt tydelig, grønt bånd over himmelen foran frontruta.

Den asfalterte veien blir smalere, og går over til grus. Til slutt er det slutt på brøytingen, og vi tar bena fatt, snubler i skarete snø og sklir i glatte hjulspor.

Målet for kveldens jakt er Lyfjorden på Kvaløya. Bare få mil fra Tromsø sentrum, men i skjul for lysene fra byen, og uten gatelys og billykter som forstyrrer.

På begge sider stiger bratte fjellsider opp, mens hodelykta til Truls glimtvis lyser opp fjorden. Han haster ned for å sette opp kamera og stativ og begynne å planlegge det perfekte bildet.

Det perfekte bildet

Helst bør det være månelyst, slik at månen kan lyse opp fjellene og resten av landskapet. I tillegg elsker Truls det når nordlyset speiler seg i en innsjø eller en speilblank fjord.

Tiden da det var nok å klare å fange litt grønt og en flik av himmelen på minnekortet er over.

– Jeg kommer nok aldri til å ta det perfekte bildet, fordi man flytter grensen hele tiden, sier Truls.

Men Truls har sjelden bomturer, og kommer nærmest alltid hjem med nordlysbilder. Det er ifølge observatorieleder Truls Lynne Hansen ved nordlysobservatoriet i Tromsø ikke så rart.

– Tromsø og resten av Nord-Norge ligger rett under den nordlysovalen som ligger som en ring rundt jorda ved Nordpolen.

Alltid nordlys

Dette betyr at dersom det er klarvær og mørkt, vil det stort sett alltid være noe nordlys over Tromsø.

– Nordlyset dannes nesten på den samme måten som et lysstoffrør fungerer. Det er hurtige elektroner som kolliderer med en gass. Når elektronet treffer et atom i denne gassen, gir den fra seg noe av energien sin til atomet. Atomet stiger opp til et høyere energinivå, og når det faller ned igjen, får vi et lysblaff, sier Lynne Hansen.

Når milliarder av disse eksplosjonene ser samtidig, dukker nordlyset opp på himmelen. Akkurat hvorfor lysglimtene samler seg som lysende gardiner på himmelen er det ingen som vet.

Men det som ofte skrives, nemlig at det bare er partikler fra sola som danner nordlyset, stemmer ikke.

– Mange av dem kommer faktisk fra jordas atmosfære, det er lettere gasser som helium eller oksygen som stiger opp, sier Lynne Hansen.

Kortslutning i halen

Observatorieleder Truls Lynne Hansen tar fram et ark og begynner å tegne opp en rund jordklode med et magnetfelt som trekkes inn mot de to polene.

– Det sterkeste og mest aktive nordlyset har vi jo på natten, når solvinden ikke treffer dette magnetfeltet rett på. Men når solen lyser på jordkloden så trekker magnetfeltet på dagsiden seg sammen, mens det dannes en lang hale av magnetfeltet på nattsiden.

Det er i denne halen at det skjer en kortslutning, som slynger gasser inn mot jorda, og skaper kollisjonene som igjen blir til nordlyset.

Med jevne mellomrom varsles det om større eksplosjoner på sola, men Lynne Hansen sier det slett ikke er hver gang en slik eksplosjon fører til bedre nordlys, i alle fall ikke i Nord-Norge.

– Men for dem som bor lenger sør i Norge eller i Europa, er det gjerne når vi får disse store eksplosjonene at de også kan få se nordlyset på himmelen, sier Lynne Hansen.

Da utvider nordlysovalen seg, og nordlyset blir synlig mye lenger sør, noen ganger helt ned til Sør-Europa.

Himmelen eksploderer

I Lyfjorden befestes igjen Tromsøs rykte som nordlysby. Én grønn stripe over himmelen blir til flere, og til slutt eksploderer hele himmelen i grønt og rødt.

Truls løper ned mot fjæra og balanserer ut på sleipe steiner med kameraet og stativ i hver sin hånd.

– Nå skal jeg prøve å skyte langs vannet og få med refleksjonen av nordlyset, samtidig som vi fokuserer på det om skjer på himmelen.

Truls fikler med stativet og kameraet, og trykker på utløserknappen. Så viser han stolt fram resultatet, et grønt skjær over sjøen.

Midt imellom to eksponeringer kommer et sterkt lys inn og forstyrrer motivet.

– Fikk du refleksjonene, hoier fotokamerat Stig Brøndbo før han slår av hodelykta etter streng beskjed fra Truls. Her skal intet lys forstyrre bildene.

– Ja, noe så ekstremt også, nå gikk du glipp av noe stort, Stig, svarer Truls.

Men så er det ikke tid til å prate mer. Det eksploderer i alle himmelretninger, og grønne gardiner løper over himmelen.

– Når det først begynner slik som dette må du bare følge med, for det skjer så mye rundt deg. Du må bare planlegge neste bilde, sier Truls.

Så dukker det opp en corona, der nordlyset ligger rett over hodet, og begge snur kameraene mot himmelen.

Truls forklarer hvordan du kan ta bedre nordlysbilder:

«Alle» vil ta nordlysbilder

Det er først de siste årene at gode digitalkamera har gjort det mulig for hvem som helst å ta gode nordlysbilder.

I en gruppe på Facebook som diskuterer nordlysforholdene i Troms er det 121 medlemmer. En nasjonal gruppe for deling av nordlysbilder har rundt 700 medlemmer.

Av den typen som er like iherdige som Truls er det vel rundt en håndfull i Tromsøområdet.

Men for det store flertallet er ikke nordlyset noe de tenker mye på i hverdagen. Slik var det også før. Da hadde ofte nordlyset negative konnotasjoner.

Se hva folk i nord trodde om nordlyset:

Nordlys og overtro

Var det mye rødt i nordlyset kunne det for eksempel være et tegn på en kommende krig, mens et veldig livlig nordlys varslet uvær.

– I motsetning til sol, måne og stjerner hadde ikke nordlyset en fast rytme på himmelen. Det både kom og gikk og kunne i perioder være sterkt eller svakt. Dermed så ble det sett på som mer magisk, og gjerne et varsel, sier Marit Hauan som er museumsdirektør ved Tromsø Museum.

At det ikke fantes noen forklaring på hvorfor nordlyset oppsto, gjorde også at man prøvde å forklare lyset. I de fleste arktiske kulturene ble nordlyset knyttet til døde ånder.

Det kan også ha blitt brukt i oppdragende øyemed, mener Hauan.

– Jeg ble som liten lært at jeg ikke skulle vinke til nordlyset med en hvit vott, for da kom det og tok meg. Andre har lært at man ikke skal plystre til det. Jeg tror dette ble gjort for at barna ikke skulle glemme seg bort på grunn av nordlyset. At de skulle gå den strake veien hjem, sier hun.

Å holde øyene festet på bakken og ikke på det skumle nordlyset kunne også hindre små barn fra å for eksempel falle i råker når de var ute og gikk vinterstid.

Et estetisk sjokk

– Men hvorfor er vi like fascinert av nordlyset i dag, når vi vet hva det er?

– Det er jo et estetisk sjokk. Vi lurer vel fremdeles på om det virkelig kan være sant at dette er noe naturen kan skape. Kanskje tror vi ikke helt på at opprinnelsen til nordlyset kan være så enkel som vi får forklart? Jeg tror også at det beviser at vi alle har en kunstnerisk side. Vi liker vakre ting, sier Hauan.

På himmelen over Kvaløya har det estetiske sjokket tatt en liten pause. Fremdeles glimter det i grønt, men nordlyset ser ut til å lade opp til neste eksplosjon.

Da er det tid til en kaffe, til å nyte synet av stjernehimmelen, og til å reflektere over hvorfor man er ute på denne måten, kveld etter kveld.

En religiøs opplevelse

– Er det rart at man blir religiøs av dette? Hør bare etter nå, sier Truls og blir stille i to minutter.

Det eneste som høres er lyden av bølgeskvulpet, og et svakt vinddrag.

– Du sitter med nordlyset over deg på himmelen, det er helt stille og du hører lyden av sjøen. Du bare nyter roen, og så kommer et bra nordlysbilde fram på skjermen på kameraet ditt. Dette er jo medisin, eller hva?

Selv om han gjerne drar på fototurer alene, trekker Truls også fram det sosiale med å være en aktiv nordlysfotograf. Han ser ikke på fotograferingen som en konkurranse, og tar gjerne med andre til sine favorittsteder.

Når det er en pause mellom fotomotivene er det viktig å få rørt litt på tær og føtter som begynner å kjenne vinterkulden.

Det er også godt å ha noen å spøke med for å få ventetiden til å gå, for nordlysskrønene kan være like saftige som fiskeskrønene.

– Når jeg kommer hjem skal jeg gjøre som Truls og redigere inn et stjerneskudd i bildene mine, spøker Stig, men får svar på tiltale.

– Kanskje du heller skal fortelle om den gangen du dro ut uten strøm på kamera, plass på minnekortet og ordentlig stativ og med joggesko på føttene når du skulle ut og vasse i dypsnøen for å ta bilder, ler Truls.

– Fra spøk til alvor, jeg har til gode å være ute en kveld der vi ikke har hatt det artig, og flirt og kommet hjem og vært fornøyd med bildene, selv om det ikke er alltid de er perfekte, sier Stig.

Se hva Truls har i sekken når han skal ut og ta bilder: