«Koronahull» på sola skaper enormt nordlys – reiselivet jubler

– Høsten så langt har vært helt fantastisk. Vi har ikke sett så mye nordlys før, i hvert fall ikke på mange år, sier Anders Hanssen i reiselivsbedriften Aurora Borealis Observatory på Senja.

Onsdag kveld måtte serveringa i restauranten avbrytes sånn at gjestene fikk se nordlyset da det danset over himmelen.

– Det var skikkelig bra stemning, både ute og inne i restauranten etterpå, forteller han.

I den lange høst- og vintersesongen er nordlyset den største salgsvaren reiselivet har å by på. Før pandemien kom det tusenvis av turister til byer som Tromsø for å oppleve fenomenet.

– Halvveis til maks

Nå er utsiktene til mer nordlys er veldig gode. For nå er aktiviteten som lager det populære himmelfenomenet, på vei oppover. Det sier Pål Brekke, fagsjef for romforskning på Norsk romsenter, og ekspert på nordlys.

Sola har en aktivitetssyklus på 11 år, noe som også påvirker styrken på nordlyset.

– Vi har passert minimum i den bølgedalen vi har vært i, og er halvveis til maks. Det blir fine år fremover, sier han.

Han forklarer onsdagens spektakulære nordlys med korona. Ikke det ekle viruset som har herjet jordkloden, men et hull i solas varme atmosfære.

– Det er to prosesser på sola som skaper kraftig nordlysutbrudd. Solstormer og koronahull. Denne gangen var det et koronahull som var kilden.

Geomagnetisk storm

Koronahull er mørke områder i solas varme atmosfære. Her «spruter» solvinden ut med dobbelt så stor hastighet som fra resten av solskiva, og når slike hull roterer inn mot senter av sola «sikter» hullet mot oss.

– Et par dager senere treffes jorda av dette «vindkastet». Vindkastet får dermed jordas magnetfelt til å «riste» på seg og det skapes en geomagnetisk storm, på samme måte som solstormer, forklarer Brekke.

Nye rekorder

Etter koronapandemien trenger reiselivsnæringa alle føtter de kan få for å reise seg igjen. At nordlyset nå «spiller på lag» betyr mye.

– Det har vært noen «jævel-år», for å si det rett ut. Det at vi er ute av solar minimum og på tur opp mot maksen er kjempebra. Det hadde vært verre om vi kom ut av korona mens vi var i en nedadgående kurve, sier Anders Hanssen på Senja.

Denne vinteren er deres første ordentlige sesong etter pandemien.

– For vår del, som har sommeren som lavsesong, og dette som høysesong, er det veldig bra. Både det amerikanske og det asiatiske markedet er tilbake. Australia har begynt å booke igjen. Vi har satt nye bookingrekorder hver måned nå, sammenlignet med toppåret 2019.

Vil se nordlys før de dør

Så optimistiske for framtida er Senja-væringene at de nå har planer om å mer enn doble kapasiteten sin. En reguleringsplan som åpner opp for inntil 65 nye boenheter har akkurat blitt godkjent av kommunen.

– Nordlys-ferien er en bucket-listing som folk ønsker å gjennomføre. Det er ikke hovedferien deres. Men at mange har lyst til å reise igjen, ser vi på bookingtallene, sier Hanssen.

Reiselivsforsker Kari Jæger ved UiT i Alta sier det også er andre ting som engasjere turistene dersom nordlysaktiviteten blir mindre i framtiden.

– Nordlyset er en av faktorene som gjør at folk reiser til Nord-Norge. Men samtidig ønsker de også å teste ut ting som hundekjøring, dra på snøskutersafari, besøke samiske siidaer.

Siden man aldri kan garantere at det vil være nordlys, blir dette også et spenningsmoment for turistene som kommer. Mange kommer tilbake flere ganger i jakten på nordlyset, forklarer Jæger.

– Den arktiske naturen og bare det å være i elementet er noe av det som trekker folk hit. For eksempel det med å ikke høre lydstøy fra omgivelsene og knitrende snø under føttene. Det kan nok oppleves ganske magisk, uavhengig av nordlys, sier hun.

– Det virker veldig sterkt på gjestene. For mange er det nettopp det å være i et element som er viktig, og kan du få sett nordlyset så kan det toppe den opplevelsen.

Les også Slik tar du fine bilder av nordlys