Hopp til innhold

Ørjan (24) mener det fremdeles er tabu å være homofil i Nord-Norge

Ørjan Heitmann Nilsen syns det er oppsiktsvekkende at det fortsatt er så stor forskjell på by og bygd i synet på homofile.

Ørjan Heitmann Nilsen (24) er vokst opp i Nord-Norge og mener det er mer homoaksept i Oslo enn i f.eks. Alta.

Nilsen skulle ønske at det ikke var slik at man måtte stå frem når man er homofil, men han føler at i Nord-Norge trenger man flere som står frem.

Foto: Shad Madian

– Jeg har hørt om gutter som får kone og barn, og lever på en løgn fordi de ikke kan eller vil. Det synes jeg er trist i 2021, sier Ørjan Heitmann Nilsen.

I en kronikk skriver den utflyttede finnmarkingen at han mener Sør-Norge har kommet lenger i homoaksept enn Nord-Norge.

Selv om pride også blir markert i Nord-Norge, føler ikke Nilsen det er like akseptert å være homofil der som i Oslo.

– Det er tabu fordi man blir sett rart på, på små steder – der alle kjenner alle. Det går fort rykter og det er ikke noe hyggelig.

Nilsen mener at vi i Norge fortsatt har en lang vei å gå med tanke på homoaksept.

Hver femte nordmann synes det er ubehagelig å se homofile kysse, ifølge en undersøkelse gjort av Amnesty.

– «Jævla homo»

– Jeg ble mobbet i mange år for å være annerledes, før jeg i det hele tatt skjønte selv at jeg likte gutter.

Nilsen syns det var kjipt å vokse opp som homofil i Finnmark med stygge kommentarer slengt etter seg. Han hadde få homofile forbilder i nærmiljøet.

Jeg har fått slengt uttrykk som «jævla homo», «feminin» etter meg, og fått beskjed om at det ikke er greit å være homo.

Disse opplevelsene har gjort det vanskelig for ham å si at han liker gutter. Han sliter med å se for seg å gå hånd i hånd med en annen mann på gata i en av Finnmarks byer.

Flagg med regnbueflagget

19. mai i år vedtok Stortinget at flaggloven skal endres slik at blant annet regnbueflagget kan heises på alle kommunale bygninger når det er arrangementer.

– I Oslo ser man pride flagg overalt. I Alta tror jeg aldri jeg har sett det, sier Nilsen.

Nilsen får støtte fra en annen utflyttet homofil finnmarking, Kristoffer Karjalainen (23). Før fjorårets pride skrev han en kronikk der han ba kommunen om å heise regnbueflagget.

– Det høres kanskje ut som det bare er en liten greie, men det har en så stor betydning for veldig mange, sier Karjalainen.

Kristoffer Karjalainen står med pride flagget i hånda på en balkong.

Kristoffer Karjalainen vil at det skal bli så akseptert med regnbueflagget at ingen opplever at det er ubehagelig å flagge for pride.

Foto: privat

En rekke undersøkelser de siste årene har funnet ut at det er generelt færre negative holdninger til lesbiske, homofile og bifile i Oslo enn ellers i landet.

– «Har dere sett de på torget?»

Karjalainen husker ikke når det var, men da han var yngre ble snakket om noen få som gikk i pride-toget i Alta.

– «Har dere sett de på torget?» «Så dere hva de gikk kledd i?»

– Det var veldig sånn presentert som om det skulle ha vært et sirkus med sirkusdyr.

Karjalainen forteller at dette var med på å gjøre hans opplevelse og bilde av pride til en negativ ting, men som han i senere tid skjønte at det absolutt ikke er.

– Utfordrende å skille seg ut

Lederen i FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Inge Alexander Gjestvang, kjenner igjen at det kan være en ekstra utfordring å bryte med normer for kjønn og seksualitet på mindre plasser.

– Man kan oppleve det som utfordrende å skille seg ut, enkelte beskriver det som å være både selvlysende og usynlig samtidig – du stikker deg ut fra mengden, samtidig som kjønns- og seksualitetsmangfold ikke er temaer man snakker åpent om.

FORKJEMPER: Inge Alexander Gjestvang er leder i FRI- Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Deres mål er et samfunn der alle åpent kan leve ut sin seksuelle orientering, kjærlighet, kjønnsidentitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert eller trakassert.

Lederen i FRI, Inge Alexander Gjestvang, forteller at det er en tilvekst av pride-arrangementer i Nord-Norge både på små og store plasser.

Foto: Pressefoto / FRI

Gjestvang mener samtidig at det ikke går an å ha et helt svart-hvitt syn på saken. At det ikke er slik at det alltid er vanskelig å være homofil på landet eller alltid rosenrødt i storbyene.

Det viktigste uavhengig av størrelsen på byen og bygda er støttende og aksepterende omgivelser, ifølge Gjestvang.

– Vi kan alle gå i oss selv

Kristin Jensen (Ap), som er hovedutvalgsleder for helse og sosial i Alta kommune, er glad for at Nilsen tar opp at det fortsatt kan være tabubelagt å stå frem som homofil i Finnmark.

– Jeg tenker vi gjør en del bra ting i Alta, men vi kan samtidig bli et samfunn som er enda rausere og mer liberale.

Jensen forteller at de flagger på alle offentlige bygg med regnbueflagget.

– Vi kan alle gå i oss selv og jobbe med oss selv for å gjøre hverdagen til Ørjan og andre homofile lettere.

Mer pride

Nilsen understreker at det selvsagt finnes ildsjeler og folk som står på for å skaffe større aksept, også på mindre steder, og at det finnes homofile kjærestepar som viser sin kjærlighet uansett; og de har all hans respekt.

Nilsen tror at det viktigste man kan gjøre for å få mer aksept for homofile er å fortsette å feire pride og heise regnbueflagget.

Og få pride inn i skolen og informere åpent om homofili og LGBT+ til barn og unge; slik at den nye generasjonen kan vokse opp med mer kjærlighet og aksept for alle mennesker, uansett legning, enn han selv gjorde.

– Og å jobbe mot mobbing er viktig uansett.

Ørjan Heitmann Nilsen (24) synes det er mer homoaksept i Oslo enn i Alta der han voks opp.

Det gikk år før Nilsen i det hele tatt turte å fortelle at han likte gutter til noen – for han følte det ikke var akseptert.

Foto: Shad Madian

Flere nyheter fra Troms og Finnmark