Hopp til innhold

Kongekrabben ødelegger like mye som sterk forurensing

Nye studier fra Varangerfjorden dokumenterer at forekomsten av bunndyr i området er redusert på grunn av kongekrabbe. Russiske rapporter tegner det samme bildet.

Kongekrabbe i Varangerfjorden
Foto: Nyhetsspiller

– Den eneste faktoren vi kjenner til i Varanger som kan føre til at bestanden av bunndyr blir så kraftig redusert er beitepresset fra kongekrabben.


Resultatet er en kraftig forurensning eller overgjødsling. Det sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Les:

95 prosent tilbakegang

Det er Havforskningsinstituttet (HI), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Akvaplan-niva som har gjennomført undersøkelsene i 2007 og 2008.
De er utført i Bøkfjorden, som er en del av Varangerfjorden.

Undersøkelsen viser at tettheten i individer hos mange av de vanligste artene var redusert med 80-95 prosent sammenlignet med undersøkelser fra 1994.

Les:

Spredt seg fra Russland

Kongekrabben ble satt ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet. Krabben ble ført oppdaget i norske farvann i Varanger i 1977 og har siden spredt seg vestover. Fra midten av 1990-tallet økte bestanden i Varanger sterkt, og siden har den holdt seg høy i hele Øst-Finnmark.

Krabbeinvasjon

Enorme mengder tas i garn.

Foto: Monica Klausene

Direktoratet frykter at krabben også vil spre seg nordover til Svalbard. IStudien i Varangerfjorden er gjort før og etter at kongekrabben hadde invadert fjorden.

Undersøkelsene omfatter både bunndyr som lever oppå og nede i bunnsedimentet. I tillegg er oksygenforholdet i bunnsedimentet målt. Undersøkelser viser at kongekrabben spesielt livnærer seg på pigghuder, muslinger og flerbørstemark.

Les:

Kongekrabben, venn eller fiende?

Oksygentilgangen svikter

– I områder med mye krabbe er havbunnenblitt dårligere fordi tilgangen på oksygen svikter i dypere sedimentlag.

Mest sannsynlig skyldes dette at krabben fjerner arter som ”lufter” fjordbunnen ved å tilføre vann som inneholder oksygen, sier Svarte.


Når bunndyrene som driver vanntransport og derved transport av oksygen i sedimentet stopper opp, rammes den normale stoffomsetninga.

Dermed legges fjorbunnen i stor grad øde på grunn av mangel på oksygen og at det dannes giftig hydrogensulfid.