– Den eneste faktoren vi kjenner til i Varanger som kan føre til at bestanden av bunndyr blir så kraftig redusert er beitepresset fra kongekrabben.
Resultatet er en kraftig forurensning eller overgjødsling. Det sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Les:
95 prosent tilbakegang
Det er Havforskningsinstituttet (HI), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Akvaplan-niva som har gjennomført undersøkelsene i 2007 og 2008.
De er utført i Bøkfjorden, som er en del av Varangerfjorden.
Undersøkelsen viser at tettheten i individer hos mange av de vanligste artene var redusert med 80-95 prosent sammenlignet med undersøkelser fra 1994.
Les:
Spredt seg fra Russland
Kongekrabben ble satt ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet. Krabben ble ført oppdaget i norske farvann i Varanger i 1977 og har siden spredt seg vestover. Fra midten av 1990-tallet økte bestanden i Varanger sterkt, og siden har den holdt seg høy i hele Øst-Finnmark.
Enorme mengder tas i garn.
Foto: Monica KlauseneDirektoratet frykter at krabben også vil spre seg nordover til Svalbard. IStudien i Varangerfjorden er gjort før og etter at kongekrabben hadde invadert fjorden.
Undersøkelsene omfatter både bunndyr som lever oppå og nede i bunnsedimentet. I tillegg er oksygenforholdet i bunnsedimentet målt. Undersøkelser viser at kongekrabben spesielt livnærer seg på pigghuder, muslinger og flerbørstemark.
Les:
Oksygentilgangen svikter
– I områder med mye krabbe er havbunnenblitt dårligere fordi tilgangen på oksygen svikter i dypere sedimentlag.
Mest sannsynlig skyldes dette at krabben fjerner arter som ”lufter” fjordbunnen ved å tilføre vann som inneholder oksygen, sier Svarte.
Når bunndyrene som driver vanntransport og derved transport av oksygen i sedimentet stopper opp, rammes den normale stoffomsetninga.
Dermed legges fjorbunnen i stor grad øde på grunn av mangel på oksygen og at det dannes giftig hydrogensulfid.
