Hopp til innhold

Nesten ingen norske spekkhoggere spiser sel – men her ser du en ekspert

Seks års forskning har avslørt matvanene til norske spekkhoggere: Noen familier har sin spesielle livrett. Nå vil forskerne ha din hjelp for å finne ut mer.

Spekkhogger fanger sel

VARMMAT: Spekkhoggeren har tatt en steinkobbe. Forskerne kjenner individene og har observert omkring 50 norske spekkhoggere på seljakt.

Foto: Eve Jourdain, Norwegian Orca Survey

Fisk er favorittmaten til så godt som alle norske spekkhoggere. Men enkelte vil ha varm mat – i form av pattedyr.

– Vi har funnet omkring 50 spekkhoggere som fanger og spiser sel, sier Eve Jourdain i Norwegian Orca Survey. Det er en liten andel av de 1145 individene som forskerne gjenkjenner og har et nummer på.

En og annen norsk spekkhogger er observert på seljakt i alle fall siden 1988. Men ingen har kunnet si sikkert om det er tilfeldig adferd eller et resultat av spesielle matvaner. Nå har Jourdain og kollegene publisert svaret i en artikkel i tidsskriftet Ecology and Evolution.

Kjenner hvert individ

Avsløringen startet med en rekke observasjoner i felt.

– Vi har en katalog med bilder av alle spekkhoggerne i området, og vi kan kjenne igjen hvert individ. Det var veldig klart gjennom flere år at det var bare noen få hvaler som alltid gikk etter sel, sier Jourdain.

Eve Jourdain

Eve Jourdain

Foto: Norwegian Orca Survey

Neste skritt var å ta vevsprøver fra 38 individer av spekkhoggere – noen seljegere, noen fra steder med mye sild og rognkjeks. Prøvene ble analysert for såkalte isotoper (se også faktaboks). Jourdain forklarer:

– Du er det du spiser. Hvis hvalene har ulike dietter, og vi kjenner til byttedyrene, kan vi beregne mengden av markører i vevet deres. Det vil vise hva de spiser.

– Prøvene bekreftet at dette faktisk er en vane de har, og at de til og med foretrekker sel framfor fisk. Og det gjelder trolig gjennom hele livet til akkurat disse hvalene. På den måten skiller de seg fra de fleste andre spekkhoggerne i området.

Lærer av hverandre

Selspiserne som er studert i Nord-Norge, tilhører seks eller sju ulike familiegrupper.

– De opptrer i mye mindre grupper enn spekkhoggerne som vanligvis går etter sild. De går sammen for å hindre at selen stikker av eller søker tilflukt på et skjær. Tre eller fire individer vil hjelpe hverandre med å få selen sliten og så drepe den. Og så deler de byttet etterpå.

Spekkhoggere på seljakt

Tre–fire spekkhoggere vil vanligvis samarbeide når de jakter på sel.

Foto: Eve Jourdain, Norwegian Orca Survey

I Stillehavet er denne typen spekkhoggere klart adskilt fra dem som spiser fisk. De to gruppene har ikke paret seg med hverandre på 10.000 år, ifølge genetiske studier.

Jourdain vil gjerne finne ut om det er genetiske forskjeller mellom gruppene i Norge også. Men det som uansett er sikkert, er at spekkhoggerne lever lenge – opptil 80 år – og kan videreføre tradisjoner.

– Vi vet de kan lære av hverandre. Derfor kan det godt være at seljakt er noe som brer seg til nye individer og nye grupper. Vi oppdager nye grupper som fanger sel hvert år, sier Jourdain.

Neppe farlige

Flere turistbedrifter tilbyr snorkling med spekkhoggere, særlig på steder der de samles for å spise overvintrende sild.

De færreste er redd for å bli fanget av en sildespiser, men Jourdain mener at heller ikke selspisende spekkhoggere er noen trussel mot mennesker.

– De er store rovdyr, så vi vet vel aldri. Men jeg vil ikke si det er farlig. De er smarte nok til å se forskjell på byttedyr og mennesker. Vi har vært et par ganger i vannet mens disse hvalene passerte, og de brydde seg ikke om snorklerne i det hele tatt, sier Jourdain.

Spekkhogger tar sel

Her er spekkhoggeren på jakt etter en steinkobbe, men også den større haverten og niser kan bli dens bytte.

Foto: Eve Jourdain, Norwegian Orca Survey

Ber om hjelp fra folk

Fordi forskerne allerede kjenner så mange individer, kan folk flest gi verdifulle bidrag til forskningen. Jourdain ber om at alle deler sine spekkhoggerobservasjoner.

– Noen av hvalene vi har her, inkludert selspiserne, går hele veien ned til bergensområdet. Det er svært verdifullt for oss å vite hvor de drar og hva de spiser når de er i sør. Bare det å dele et bilde med dato og eksakt sted kan være svært verdifullt for oss. Vi svarer gjerne på hvilke individer folk har fotografert og hva vi vet om dem. Stadig flere sender oss slike bilder. Det er så kult, og alle kan være med på prosjektet, sir Eve Jourdain.