Nekter sjefsjobb til folk med dobbelt statsborgerskap: – Bakstreversk og diskriminerende

Hvis du vil bli leder for internasjonal avdeling i Troms og Finnmark fylkeskommune, er det ikke nok at du er norsk statsborger.

Det er også et krav at du ikke har noen andre statsborgerskap i tillegg.

Nå reagerer MDGs listetopp i Finnmark, Farid Shariati. Han mener kravet er bakstreversk og diskriminerende – og spør om det i det hele tatt er lovlig.

God nok for Stortinget

– Skal man ha slike kvalifikasjonskrav, må de begrunnes veldig godt for å være legitime. Det har man ikke klart her, sier Shariati, som nå er folkevalgt i Vadsø.

Han har selv både svensk og iransk statsborgerskap. For et år siden åpnet også Norge for doble statsborgerskap, og da ble Shariati norsk i tillegg.

Det er et krav for å bli valgt til Stortinget.

– Vi som har flere statsborgerskap, kan være representert i landets høyeste forsamling, som behandler Grunnloven. Men en fylkeskommunal avdeling sier altså at det blir altfor vanskelig å kombinere, sier en oppgitt Shariati.

Bygd på erfaring

Øysten Ruud er assisterende fylkesdirektør i Troms og Finnmark. Han sier kravet er satt for at det aldri skal være tvil om hvem lederen representerer.

– Avdelingslederen og flere av rådgiverne deltar jevnlig i diverse internasjonale samarbeidsorganer. Da vet vi av erfaring at det er viktig at de fremstår som norske – og kun norske – statsborgere, sier Ruud til NRK.

– La oss si at lederen har norsk og russisk statsborgerskap. I et samarbeidsforum i Russland kan man stille spørsmål ved om han er norsk eller russisk statsborger når han sitter på vegne av den norske delegasjonen, sier Ruud.

– Hvis det skulle oppstå en slik situasjon, kan både avdelingsleder og hele avdelingen bli ansett som inhabile til å være med på den videre diskusjonen. Det vil stille oss i en dårlig situasjon.

Strengere enn UD

Den norske utenrikstjenesten krever norsk statsborgerskap hos tjenestemenn og embetsmenn. Men det er ikke noe generelt forbud mot at de i tillegg er borgere av andre land, opplyser Siri R. Svendsen i UDs kommunikasjonsavdeling til NRK.

«I tilfeller hvor UD-ansatte har dobbelt statsborgerskap, vil vedkommende imidlertid normalt ikke tjenestegjøre i det landet hvor han eller hun har sitt andre statsborgerskap», skriver Svendsen.

Shariati mener fylkeskommunen ikke kan gå lenger enn det som er nødvendig for å unngå helt realistiske problemer.

– Hvis de mener russisk statsborgerskap ville vært et problem, kunne man gjort et unntak for akkurat det. Men her har man lagt seg på en linje der folk er diskvalifisert om de er fra Ghana, Sverige eller hva som helst.

Han kjøper ikke forklaringen om at doble statsborgerskap gir et generelt lojalitetsproblem. Det er helt vanlig blant politikere og andre topper i Sverige og EU.

– Når de kommer i en nasjonal delegasjon, råder det ingen tvil om hvilke land de representerer.

Shariati påpeker at Sverige har en partileder med både svensk og norsk statsborgerskap: Ebba Busch i Kristdemokraterna.

– Det er ikke noe hinder for at hun kan sitte i regjeringen i framtida, sier han.

Klager til ombudet

Shariati har spurt fylkeskommunen om han personlig vil være diskvalifisert, og venter fortsatt på svar. Han har vært i kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet, og vil sende en formell klage når fylkeskommunen har svart på brevet hans.

– Den største arbeidsgiveren i fylket viser dårlig vilje til å satse på mangfoldig personale, sier han.

Fylkesdirektør Ruud understreker at det er ikke noe i veien for kandidater med innvandrerbakgrunn kan søke.

Han sier ordlyden i annonsen er grundig diskutert med de ansvarlige politikerne og med fagforeningene.