Tomme flyplasser og færre flyturer har lite å si for klimaet

2019 var året da begrepet flyskam virkelig kom på moten. Men så kom pandemien, og flytrafikken ble kraftig redusert.

Men hvor mye har den ufrivillige reisenekten hatt å si for de globale utslippene?

En internasjonal studie viser at de globale utslippene av CO₂ gikk ned med om lag syv prosent i 2020.

Færre fly i lufta har imidlertid hatt relativt lite å si for denne nedgangen.

– Utslipp fra fly utgjør en ganske liten andel av de totale CO₂-utslippene. Redusert flytrafikk under pandemien sto dermed for bare om lag 10 prosent av den totale reduksjonen, sier seniorforsker i NILU, Stephen Matthew Platt.

Luftfart står for under 3 prosent av verdens totale CO₂-utslipp.

– Alle må kutte

Klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn, er ikke overrasket over tallene.

– Pandemien illustrerer at den største utfordringen vår ikke er at folk beveger seg rundt. Målet med klimapolitikken er heller ikke å hindre at folk beveger seg, sier han.

Men Rotevatn er fortsatt opptatt av at utslippene knyttet til flytrafikk må kuttes.

– Jeg håper ikke at disse tallene gjør at vi blir mindre opptatt av å kutte i lufttrafikken, for det bør vi fortsatt være. Alle må kutte dersom vi skal komme i mål og oppfylle Parisavtalen.

Ministeren håper tallene i stedet fører til mer kutt i andre utslippskilder.

Han peker på overgang fra fossile til fornybare energikilder, mer miljøvennlig matproduksjon og ny teknologi for karbonfangst og lagring.

– Det er veldig mange ting som gjøres for å stoppe klimaendringene, men det at vi slutter å bevege oss er verken en tilstrekkelig eller en god løsning, sier Rotevatn.

Tallene på vei opp igjen

Den største nedgangen i utslipp var i mars og april 2020. Men etter hvert åpnet verden mer opp igjen, og utslippene begynte å normalisere seg.

Seniorforsker i CICERO, Robbie Andrew, tror at utslippene vil fortsette å øke i 2021.

– 2020 var en unntakstilstand. Effekten blir ikke å gjenta seg i 2021, sier han.

Dersom vi skal nå klimamålene våre mener han vi er ganske sent ute.

– Vi burde startet å kutte for 30 år siden. De neste ti årene er vi nødt til å kutte verden over med 7 prosent hvert år, sier Andrew.

Mindre trafikk sto for den største reduksjonen

Mindre trafikk på veiene under pandemien sto for nesten halvparten av utslippsreduksjonen.

Reduksjonen i utslipp fra personbiler var størst.

– Det var også en nedgang i utslipp fra lastebiler, men kun om lag halvparten sammenlignet med personbiler. Vi fortsatte å bestille mat og ting på internett, sier Andrew.

Flere personer på hjemmekontor førte til økt strømforbruk. I Norge resulterte det riktignok ikke i noen særlig økning i utslipp, fordi vi har vannkraft.

I land med andre energikilder kunne det gitt større utslag. Men stengte fabrikker gjorde at strømforbruket i mange land faktisk gikk ned under pandemien.

– Mye jobb foran oss

Stephen Matthew Platt i NILU mener effekten av pandemien er oppsiktsvekkende.

– Når man tenker på hvor mye vi har ofret under pandemien, men allikevel har vi kun klart å redusere utslippene med cirka 7 prosent. Det viser hvor mye jobb vi har foran oss dersom vi skal klare å gjøre en vesentlig reduksjon av CO₂-utslipp, sier forskeren.

I Norge er de største utslippskildene olje- og gassnæringen, landbasert industri og veitrafikk. Det ønsker klima- og miljøministeren å gjøre noe med.

– Egentlig er det ikke så fryktelig interessant hvor stor det ene eller det andre er, fordi alle er nødt til å kutte utslippene sine raskt fremover. Det har jeg absolutt tenkt å jobbe for, sier Rotevatn.