Advarer mot å rope ulv-ulv om militær aktivitet i nord

– Vi overtolker mye av det russerne og de natoallierte gjør, sier forsker Per Erik Solli. Nå undersøker han den militære aktiviteten i nord fra 50-tallet og fram til i dag.

Vladimir Putin

Russlands militære tilstedeværelse i nord er økt under president Vladimir Putin. Bildet er fra en felles øvelse med Nordflåten og Svartehavsflåten i fjor.

Foto: SPUTNIK / Reuters

Meldinger om militære fly på tokt i Nordområdene kommer tett som hagl. Det skjer samtidig som forholdet mellom Nato og Russland blir surere og surere.

Men ikke alt som skjer er av det negative, ifølge Per Erik Solli. Han er forsker ved universitetet i Bodø, med en fortid som jagerflyger i Luftforsvaret.

Per Erik Solli

Forsker Per Erik Solli ber om at man ikke slår på stortrommen hver gang allierte eller russiske styrker øver i Nordområdene.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

– Eksempelvis har både Nato og Russland flydd overvåking langs hverandres grenser i alle år siden krigen. Egentlig bidrar mange av toktene til transparens, og faktisk også stabilitet, ved at vi kikker hverandre i kortene, sier Solli.

Alliert og russisk opprustning

Sist uke fløy et britisk overvåkingsfly i internasjonalt luftrom nord for Kolahalvøya. Toktet ble framstilt som del av en eskalering i forholdet mellom Nato og Russland.

Man stiller hardt mot hardt vis-à-vis Russland, sa seniorforsker Andreas Østhagen til NRK.

WAD-OFF-140523-0304-0043

Det er søsterflyet til dette britiske overvåkningsflyet som ble observert nord for Kolahalvøya sist uke. Typen heter RC-135W, det var et fly med halenummer ZZ666 som besøkte Nordområdene.

Foto: Sgt Si Pugsley RAF / MoD/Crown copyright 2016

Solli er kritisk til en slik omtale.

– Det er viktig å ikke rope ulv for ofte, og være forsiktig med å slå på stortromma. Hvis man gjør det for ofte blir det vanskelig å overbevise folk når det virkelig er fare på ferde, sier Solli.

Andreas Østhagen, som jobber på Fridtjof Nansens Institutt, kommer kritikken fra Solli delvis i møte.

Andreas Østhagen

Seniorforsker Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt mener det viktigste å legge merket til er at den militære aktiviteten i Nordområdene har økt.

Foto: Fridtjof Nansen Institutt

– Jeg ser poenget med at man risikerer å hausse opp enkelthendelser. Samtidig gir disse flygingene anledning til å diskutere det overordnede temaet, som er økt spenning i nord, sier Østhagen.

Venstresiden har en retorikk som tidvis ligner mer på den talemåten man av og til hører fra Kreml.

Hårek Elvenes, forsvarspolitisk talsmann i Høyre

Østhagen sier det ikke først og fremst er fra norske forskere at de kvasseste uttalelsene kommer. Han viser til at også Forsvaret som regel uttaler seg nøkternt om det som skjer på russisk side.

– Som akademiker skal jeg holde meg relativt nøytralt til hvordan forsvarspolitikere ordlegger seg. Men jeg merker meg jo at politikerne som er opptatt av Forsvaret, blant andre Hårek Elvenes (H) og Bjørnar Moxnes (R), har ulike standpunkter, og at det kan se ut som at venstresiden i norsk politikk er mer opptatt av å finne konstruktive løsninger vis-à-vis Russland, sier Østhagen.

En uke etter at britene var på tokt i Nordområdene sendtes fire russiske bombefly på tur langs norskekysten sist mandag. Bilder fra det russiske forsvaret viser fly i formasjon utenfor Norge.

Hårek Elvenes, som er forsvarspolitisk talsmann i Høyre, mener det er venstresiden som har et problem i forståelsen av Russland.

– Talemåten deres er mer imøtekommende overfor Russland, nemlig en ensidig kritikk av Nato. Venstresiden har en retorikk som tidvis ligner mer på den talemåten man av og til hører fra Kreml, sier Elvenes.

Hårek Elvenes

Forsvarspolitisk talsmann Hårek Elvenes (H) mener det totale aktivitetsnivået er viktigere enn å se på den regulære delen av russiske manøvre.

Foto: Berit Roald / NTB

Vanskelig å skille

Høyremannen sier man må forholde seg til den samlede aktiviteten, og at det er vanskelig å skille ut flytokt som er av mer regulær art. Men han viser til eksempler som ofte er trukket fram når det gjelder russisk aktivitet i nord.

– Vi ser et mer offensivt øvingsmønster. Man har simulert angrep mot etterretningstjenesten sin stasjon i Vardø, man har simulert angrep mot Bodø flystasjon, sier Elvenes.

Ifølge den forsker og tidligere jagerflyger Per Erik Solli var disse angrepsøvelsene oppsiktsvekkende da de fant sted.

– De simulerte angrepene for noen år siden, mot norske mål, var noe helt nytt og uvanlig. Norge protesterte også, og russernes bruk av disse angrepsprofilene viste seg å bli et blaff, med noen få tilfeller, sier Solli.

F-16 Bodø Flystasjon, 1982

Bodø flystasjon i 1982, to norske F-16 jagerfly har tatt av.

Foto: Rodney K. Prouty

Under den kalde krigen var slike angrepsøvelser sett på som normalen.

– Også da jeg fløy F-16 fra Bodø på slutten av 80-tallet observerte jeg sovjetiske bombefly som simulerte angrep på Norge. Den gang var det rutine, og vi så ikke på det som faretruende, sier Solli.

Prøver å finne de lange linjene

Nettopp utviklingen av øvings- og flymønstre på russisk og alliert side er tema for forskningen Solli nå driver med.

– Hvor skal man trekke grensen mellom regulær og ny aktivitet, hva er nytt? spør Solli retorisk.

Han intervjuer personer som har jobbet i Forsvaret i de ulike tiårene siden 50-tallet, i tillegg til å gå gjennom militære dokumenter.

– Man må vite hva som er normalmønsteret tilbake i tid, og de ulike lands etterretningstjenester sitter på denne informasjon. Slik kan man også oppdage helt nye mønstre, og skille ut de militære aktivitetene som er bekymringsfulle, sier Solli.