Nå kan lakseblod bedre helsen til norske kvinner

I Norge utnyttes alle ressursene som hentes fra laksen.

Med unntak av lakseblodet.

De mengder laks som slaktes i Norge inneholder til sammen om lag 40 000 tonn blod. I dag er dette er dette en ressurs som stort sett blir desinfisert og sluppet på havet.

– Det er enormt mye. Det tilsvarer vekta av hele befolkninga i Nord-Norge, så det sier noe om hvor mye råstoff det er snakk om som går tapt, sier Magnar Pedersen, divisjonsdirektør i Nofima.

Samtidig er det kjent at omtrent 15 prosent av kvinner i fertil alder i Norge har jernmangel, og må ta tilskudd for å kompensere for mangelen.

Derfor har nå matforskningsinstituttet utviklet en metode for å hente ut jernet fra lakseblod.

Det var Fiskeribladet som først omtalte saken.

• Fem ting du bør vite om laks

– Spennende prosjekt

– I dag henter vi jern blant annet fra blod fra storfe og gris, og hvis vi kan erstatte det og produsere det på en effektiv måte, kan næringa få et nytt bein å stå på, sier Pedersen.

Ny teknologi er allerede utviklet for å kunne tørke lakseblodet. Nå gjenstår det å få det kommersialisert.

Mandag var fiskeri- og sjømatminister Odd-Emil Ingebrigtsen (H) på besøk hos Nofima i Tromsø. Der fikk han presentert og smakt på tørket lakseblod som kan brukes som jerntilskudd til mennesker.

Fiskeriministeren synes prosjektet virker spennende.

– Det er jo en grunn til at vi bevilger penger til Nofima og Havforskningsinstituttet. Bærekraftig forvaltning av havressursene er noe hele verden følger med på, og der vi har et svært dyktig forskningsmiljø hjemme i Norge som allerede har gode samarbeidsavtaler med havbruks- og fiskerimiljøene, sier han til Fiskeribladet.

– Stort marked

Fiskeriministeren har stor tro på at det ligger et stort marked i utnyttelse av lakseblodet.

– Fremdeles er det lite av havressursene som utnyttes, men næringa innehar god kunnskap og vilje til å innhente enda mer viten om de enorme potensialene som ligger i fisken de drar opp av havet. Det er svært oppløftende å se hvordan fiske og forskning går hånd i hånd, sier han engasjert.

Magnar Pedersen i Nofima sier at dersom prosjektet lykkes, er det tenkelig at man også kan utnytte blodet fra andre fiskeslag.

– Det vil være vanskeligere å få tak i blodet fra andre fiskeslag, fordi laks slaktes i kontrollerte former, mens ved villfangst ligger ofte fisken og blør ut på dekk eller i containere. Men det er fullt mulig dersom man klarer å lage prosesser som gjør at man får tak i også det blodet.