– Det var en skikkelig stor kule som for over himmelen. Den hadde lang hale etter seg, og den hadde i tillegg en snodig farge: Den var grønnblå, litt neonaktig, sier Lars Krempig, som var på skitur da han så lyset.
Som friluftslærer og naturfotograf har Krempig sett litt av hvert i naturen, men lysfenomenet torsdag var noe helt utenom det vanlige.
– Det var ordentlig merkelig. Jeg ble blåst av banen og klarte nesten ikke å stå på skiene mine. Den virket veldig nært også.
Forklaringen om at det var en meteor, er nesten litt kjedelig, spøker Krempig: I ett døgn har han levd i troen på at det var en ufo.
Ildkula dukket opp omkring klokka 14.25, og den vakte oppsikt over store deler av Finnmark. Den er i alle fall rapportert fra Porsanger, Hammerfest, Kirkenes og Alta.
Både Altaposten og VG brakte video av fenomenet torsdag.
År mellom hver gang
I dag bekrefter eksperter at det neppe kan være noe annet enn en meteor.
Steinar Midtskogen i Norsk meteornettverk har sett videoer av lyset og observasjonene fra instituttet Norsar. Han har beregnet farten på meteoren til omkring 14 kilometer per sekund.
– Videoene viser at den i hvert fall var synlig i 20 sekunder. Men det kan godt hende den var synlig i over ett minutt, sier Midtskogen.
– Det er ganske spesielt. Det er sjelden steiner kommer inn i atmosfæren på den måten. Det er noen år mellom hver gang.
Midtskogen sier meteoren har kommet inn i atmosfæren i veldig spiss vinkel og holdt nesten konstant høyde i lang tid, en 40–50 km over bakken.
Har trolig landet i Finland
Han regner med at det kan være rester som har falt ned til bakken. Det er folk som har hørt smell i nordlige deler av Finland, forteller han.
– Det er antakelig noe som veier flere titalls kilo i det den treffer jordas atmosfære. Så vil mesteparten brenne opp, men det er godt mulig at det har ramlet ned flere biter på bakken, til sammen noen kilo.
En av videoene viser at kula deler seg i minst to deler.
Meteorittene består vanligvis av stein, men de kan også være mer eller mindre rent jern, og dermed magnetiske.
Midtskogen kjenner til at finske astronomientusiaster prøver å regne ut hvor den har falt ned. Men håpet om å finne rester på bakken er nokså tynt.
– Det er neppe noen som går ut og leter. Til det er posisjonene for usikre. Det blir vanskelig å bestemme nedfallsområdet særlig presist, fordi den har kommet veldig spisst inn i atmosfæren. Selv om banen bestemmes nokså nøyaktig, vil søkeområdet antakelig strekke seg over flere mil.
Fanget opp av Norsar
Seismolog Tormod Kværna i forskningsinstituttet Norsar forteller at de har registrert smell som stemmer bra med observasjonen torsdag.
– Stasjonen i Karasjok har utslag litt over klokka 14.30. Vi kunne se ganske tydelige signaler, sier Kværna.
– Det kom fra øst og har trolig opprinnelse et sted i Nord-Finland. Det kan stemme bra med observasjonen av himmellegemet noen minutter før. Det tar litt tid fra smellet skjer til det kommer til stasjonen i Karasjok.
Kværna forklarer at smellet ikke stammer fra en kollisjon med bakken, men tilsvarer det som skjer når et jagerfly bryter lydmuren. Smellet oppstår når hastigheten avtar og går fra supersonisk (raskere enn lyden) til subsonisk (saktere enn lyden).
– Når meteorene varmes opp i atmosfæren, kan det være en eksplosjon i tillegg. Så det kan smelle skikkelig, ja.
Lysende luft
Lysfenomenet som kalles meteor, er egentlig ikke selve steinen som kommer fra rommet, men derimot lufta rundt den som gløder, forklarer Steinar Midtskogen.
Eventuelle steiner som havner på bakken, kalles meteoritter.
De vanligste lysfenomenene av denne typen, det vi kaller stjerneskudd, er partikler på under ett gram som brenner opp nokså fort.