Mohammed fikk ikke lån til å bygge på bygda – nå har arbeidsgiveren blitt «bank»

– Hvis dere ikke har råd skal vi hjelpe dere, var beskjeden vi fikk fra sjefen, sier Mohammed Al-Kadorra og kona Dina Al-Kadorra.

Ekteparet er opprinnelig fra Irak og Syria, men har bodd i Norge i over 20 år. Sammen med deres fem barn er de bosatt på Husøy i Troms.

Familien fikk hast med å finne seg en større bolig da det viste seg at de ventet trillinger.

Men det skulle vise seg å ikke være enkelt.

I den lille bygda er det nemlig stor boligmangel.

Bedriftene fortviler

I tillegg til altfor få hus på den lille Senja-øya, ender også tilflyttere stadig opp med avslag i banken når de ber om lån slik at de kan bygge selv.

Bedriftene på øya og sjømatnæringa fortviler over at de sliter med å huse tilflyttende arbeidstakere.

– Jeg har en følelse av at når bankene ser postnummeret ute i distriktene, gjør de ikke så veldig mye for å få til ting, sier Rita Karlsen.

Hun er daglig leder for sjømatkonsernet Brødrene Karlsen på Husøya, og har sett seg nødt til å påta seg jobben som «bank».

Bedriften gir private lån til ansatte som vil kjøpe eller bygge hus. Familien Al-Kadorra er blant dem som har fått hjelp av bedriften.

– Vi ønsker overhodet ikke å drive bankvirksomhet. Vi skal drive med sjømat. Men for at folk overhodet skal bli vurdert i bankene, må de ha egenkapital.

Konkurrerer mot Tromsø

Kommunens ordfører mener situasjonen fører til sentralisering.

– Dette er situasjonen for mange kommuner i Distrikts-Norge, og spesielt dem med vekst i næringslivet. Det skapes nye arbeidsplasser og gjøres store investeringer, men det er ikke et boligtilbud for de som skal ansettes, sier Tom Rune Eliseussen.

For de som ønsker å bygge seg hytte i området er imidlertid situasjonen en annen.

Senja er ofte attraktiv for byfolk fra Tromsø som ønsker seg hytte. Med sikkerhet i en bolig i Tromsø, er en lånesøknad om å bygge hytte i Senja et mindre risikoprosjekt for banken.

Ifølge Senjaordfører har reaksjonene haglet etter at NRK fortalte om hvordan tilflyttere sliter med å få lån til å bygge hus, samtidig som det er bygget 600 hytter.

– Det er åpenbart at det har truffet en nerve. Vi har fått reaksjoner både fra nord og sør, fra entreprenører som vil bygge og fra bedriftsledere som har et akutt behov for boliger, sier Eliseussen.

Stadig flere arbeidsgivere strekker seg langt

Distriktssenteret har vært med på å utarbeide en rapport som peker på at det er en gjennomgående utfordring for både offentlige og private virksomheter i distriktene å beholde og rekruttere arbeidskraft.

Og et tynt boligmarked fremheves som en av årsakene.

For å hindre at den manglende tilgangen på boliger i distriktet skal hemme rekruttering av arbeidskraft, er det ikke uvanlig at arbeidsgivere prøver å bidra til å skaffe flere boliger, ifølge seniorrådgiver ved Distriktssenteret, Lillian Hatling.

– Boligmangelen i distriktene burde egentlig ikke vært bedriftenes oppgave å løse, sier hun;

– Men det er likevel et faktum at en del arbeidsgivere strekker seg langt for å få løst problemet. Veldig mange er opptatt av at det nå trengs et nasjonalt krafttak på boligsiden i distriktene, og det haster for de bedriftene som nå trenger folk, men mangler hus.

Hun mener det er viktig med et sterkere statlig og nasjonalt engasjement for å få bukt med boligmangelen. For det å få huslån av arbeidsgiver er en nødløsning, som kun hjelper rent praktisk.

– Men det er neppe en tilfredsstillende løsning verken for arbeidstaker eller arbeidsgiver, og det er neppe det som er løsningen generelt. Det hjelper dessuten ikke med lån dersom det ikke er hus å kjøpe. Mange steder trengs det rett og slett flere og andre boliger enn de som fins i dag, sier Hatling.

Men for Mohammed Al-Kadorra og familien ble lånet fra arbeidsgiveren avgjørende.

– Hjelpen vi har fått fra sjefen har hatt alt å si, sier Mohammed.