Fra 1. august skjerpes opplæringsloven og rutinene for hvordan man håndterer mobbing i skolen. I den nye versjonen lyder det at rektor ikke skal bruke mer enn én uke på å ta tak i meldinger om mobbesaker. Hvis dette ikke blir gjort kan rektor få bot fra Fylkesmannen.
Opplever at det tar for lang tid
Nylig ansatt i stillingen som mobbeombud i Troms, Jon Halvdan Lenning mener at innskjerpingen av opplæringsloven har gjort det tydeligere hva skolen skal gjøre i mobbesaker.
– Det har løftet inn begrepet nulltoleranse for mobbing, som tydeliggjør at skolen skal ikke akseptere at barn og unge ikke har det bra, sier Lenning.
Likevel tar det for langt tid. Tilfeller hvor barn og unge som blir mobbet ikke blir oppdaget tidlig nok er et stort problem. Lenning håper at innskjerpingen kan få fart på saksprosessen.
– Jeg håper at det ikke lager enda mer byråkrati. Fordelen med det er jo at det kanskje er et enda sterkere ris bak speilet til skolen og rektor, som sitter med nøkkelen her.
Foreldrene skal fortsatt henvende seg til skolen, som har én uke på å gjøre noe med saken. Hvis det ikke har blitt gjort noe for å forsikre eleven om at saken skal bli løst i løpet av uken kan man gå videre til Fylkesmannen som vil sette i verk tiltak.
Trenger mindre fokus på mobbing som definisjon
Lenning har allerede fått mange henvendelser som mobbeombud, hvor flere er fra elever og foresatte som opplever at det tar for lang tid før mobbesaker blir gjort noe med i skolen.
– Er det en lik forståelse blant de voksne i skolen for hva mobbing er?
– Det tror jeg vi tydelig kan si at det ikke er, og der ligger litt av hovedutfordringen med mobbing. Det har vært store diskusjoner rundt hva som skal defineres som mobbing, hva som er trakassering og hva som er erting. Det brukes mange ord om det, og jeg skal tørre å si at i mange tilfeller er det ikke en felles forståelse for hva mobbing er, sier Lenning og utdyper:
– Jeg er redd for at vi henger oss for mye opp i definisjoner, og bruker tid på det, man må heller ta henvendelsen man får på alvor. Hvis et barn ikke har det bra så er det det som er poenget, ikke hva man kaller det.
– Det absolutt viktigste man kan gjøre er å følge med og se hvordan barn og unge har det. Jeg bruker å si at man skal ta eleven i hånda og se han i øynene når du starter dagen. Du får mye informasjon om hvordan eleven har det i et håndtrykk og blikk.
