Misliker at Stortinget avgjør regionnavn

Hopp til innhold

– Navnet burde det nye regiontinget få bestemme. Dersom vi skal få mer makt og myndighet burde vi selv få bestemte navnet på regionen, sier Vassvik.

Departementet tar sikte på å fremme et lovforslag med navn på de nye fylkene for Stortinget våren 2018. Men mye mer må avgjøres før Troms og Finnmark fylkeskommuner blir slått sammen i 2020, slik Stortinget har vedtatt.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil invitere de 72 fylkestingsrepresentantene i Troms og Finnmark til et felles fylkestingsmøte i Kirkenes i slutten av oktober. Det er ikke avklart om statsråd Jan Tore Sanner kommer til Kirkenes.

Vassvik sier at det viktigste på møtet i Kirkenes blir få bestemme hvordan arbeidet skal legges opp med ei sammenslåing. Men de skal også diskutere hvilket navn de ønsker for den nye fylkeskommunene og antall representanter i det nye fylkestinget.

– Vi i Finnmark har i fylkestinget vedtatt at navnet på en felles region bør være Finnmark av historiske årsaker. Jeg vil nok tro at Troms ikke vil gi slipp på navnet Troms. Derfor blir det nok en kamp om navnet, sier fylkesvaraordføreren.

Håper på godt samarbeid

En viktig debatt blir hvordan en ny fylkeskommune skal organiseres. I de to fylkeskommunene er det knapt 3000 ansatte. De fleste jobber i den videregående skolen og i tannhelsetjenesten.

– Jeg tror ikke det blir gjort noe vedtak om dette på møtet i Kirkenes. Dette spørsmålet må vi bruke mer tid på, sier Vassvik.

Fylkesrådsleder Willy Ørnebakk i Troms sier det vil være avgjørende å få en god prosess i det videre arbeidet.

– Vi må forsøke å finne fornuftige løsninger som ivaretar hensynet til begge fylker. Finnmark krever at Vadsø skal være hovedsete. Troms krever at Tromsø skal være administrasjonssted. Jeg mener at når fylkesmannen i de to fylkene skal ha hovedsete i Vadsø, er det naturlig at hovedadministrasjonen for fylkeskommunen blir i Tromsø, sier Ørnebakk.

– Men dette skal vi diskutere nøye, sier han.

Omkamp i Stortinget?

Men om det blir sammenslåing, er ikke helt garantert enda. Etter valget har motstanden mot tvangssammenslåing økt på Stortinget, og et flertall i Finnmark har hele tiden vært mot sammenslåing med Troms.

– Nå skal det pågå sonderinger for å se om vedtaket kan gjøres om, opplyser Vassvik.

De styrer fylkene i dag

TROMS har et parlamentarisk system som innebærer at fylkeskommunens daglige ledelse ivaretas av fylkesrådet. Fylkesrådet ledes av fylkesrådslederen, som også er den øverste administrative lederen i fylkeskommunen.

Fylkesrådets rolle i forhold til fylkestinget kan sammenlignes med regjeringens rolle i forhold til Stortinget.

Fylkestinget består av 37 representanter.

De største arbeidsområdene er videregående utdanning og offentlig tannhelsetjeneste. Troms fylkeskommune har ansvaret for og driver 14 videregående skoler som har ca. 6200 elever pr. år og rundt 1500 tilsatte.

Tannhelsetjenesten har til sammen 22 fast betjente klinikker, to sykehusklinikker og tre ambuleringsklinikker. I tillegg administrerer Troms fylkeskommune driften av Universitetstannklinikken og Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge, lokalisert i Tannbygget ved UiT og UNN.

FINNMARK fylkeskommune er politisk styrt gjennom fylkestinget. I denne perioden er det fire heltidspolitikere.

Det er 35 representanter i fylkestinget.

Det er skoler og tannklinikker i 18 av 19 kommuner i Finnmark. Sentraladministrasjonen er plassert i Fylkeshuset i Vadsø. Her jobber det ca. 130 personer. Totalt jobber det nærmere 1100 personer i hele fylkeskommunen. De fleste jobber ved de videregående skolene.