Middag, utsikt til fyrverkeriet over promenaden, og feststemte folkemasser. Dette var stikkordene da Jan-Einar Kristensen og samboeren skulle feire den franske nasjonaldagen i Nice i går.
– Det var utrolig god stemning og fantastisk fyrverkeri. Så ser jeg plutselig at folk begynner å løpe i alle retninger, sier han.
Rundt klokken elleve kjørte en lastebil inn i folkemassene som var samlet på Promenade des Anglais i anledning nasjonaldagen. Etter to kilometer ble lastebilen stoppet, med 84 drepte mennesker bak seg.
Dette bildet delte paret på Facebook, kort tid før lastebilen kom kjørende gjennom folkemassene.
Foto: Fredrik Nilsen– Tror aldri det skal skje i nærheten av seg selv
Kristensen er fra Alta, men bor i Oslo. Han forteller at de forsøkte å forlate restauranten når de skjønte at noe hadde skjedd, men at dørene var stengt.
– De visste ikke hva som skjedde og situasjonen var ikke under kontroll, så vi måtte bare bli værende der. Vi dro da tilbake til restauranten igjen og prøvde å være normale, men det ble veldig rart.
Etter kanskje en og en halv time fikk de gå. Området var dekket av politifolk og blålys. Han beskriver det hele som uvirkelig.
– Det er helt ufattelig at det kan skje, man tror aldri det skal skje i nærheten av seg selv, man er ganske sårbar. Fra å legge ut bilder på Facebook det ene øyeblikket, og så tre minutter etter er alt snudd opp ned. Det ble helt kaos, og folk reagerer så forskjellig, noen får panikk, noen gråter, det er ekkelt, kjempeekkelt, sier han.
– Virker så meningsløst
Kathrine Nedrejord fra Kjøllefor bor i Paris. Hun syns det er fælt at Frankrike må oppleve et slikt enormt angrep igjen.
Kathrine Nedrejord bor i Paris, og sier at alle er sjokkerte over det som har skjedd.
Foto: KARI LIVE RØNNINGEN– Vi har allerede levd med unntakstilstand siden angrepet i november, og nå blir den ytterligere utvidet, nå som EM var vel overstått. Det virker så meningsløst å angripe slik, på den måten, mennesker i feststemning samlet for å glede seg over noe.
Hun sier at samfunnet i Frankrike er motsetningsfylt, med et stort klasseskille, og at det er mye sinne blant dem som havner utenfor.
– Men etter angrepene har alle jeg kjenner vært like sjokkerte og triste, uansett hvilken bakgrunn de har. Personlig kjente jeg på redselen i november, da alt skjedde veldig nært. I etterkant, med angrepene i Istanbul og Brussel og nå Nice, så ser man hvor uforutsigbart og tilfeldig det rammer.
– Jeg tenker jo mest stakkars, stakkars landet mitt. Terror gjør folk sintere og reddere, og politiske reaksjoner kan bli overilte og lite gjennomtenkte. Men det vil tida vise, sier hun.
