Hopp til innhold

Milliardtap for kystkommuner:– Verre enn vi hadde trodd

Mer penger fra oppdrettsnæringa går til staten, og mindre går til kommunene som legger til rette for oppdrett. Nå er det klart hvor mye penger kystkommunene taper.

Supreme Seafood, Kvalfjord ved Forsøl

Flere kystkommuner taper millionbeløp på at staten får mer inntekter fra oppdrettsnæringa.

Foto: Allan Klo / NRK

– Endringene ble verre enn vi hadde trodd.

Det sier Karin Eriksen (Sp). Hun er fylkesråd for næring og miljø i Troms og Finnmark fylkeskommune.

Klassekampen omtalte saken først.

Fylkeskommunen lager en oversikt over hvor mye penger oppdrettskommunene går glipp av etter at regjeringa har endret hvordan inntekter fra oppdrettsnæringa fordeles.

Til sammen 2,2 milliarder går til staten istedenfor til kommunene med oppdrett. Det kommer fram i en oversikt fra Troms og Finnmark fylkeskommune.

Noen kommuner får drastiske endringer i inntekt. Nærøysund i Trøndelag får 82 millioner kroner mindre. Senja i Troms går glipp av 75 millioner kroner.

Alle som vil drive med fiskeoppdrett må ha en konsesjon, altså en tillatelse fra offentlige myndigheter.

Konsesjonene selges til oppdrettere på en auksjon. Der omsettes det for milliarder. Pengene går inn i noe som heter Havbruksfondet.

Før fikk staten 20 prosent av inntektene fra auksjonene gjennom Havbruksfondet. Nå får staten 60 prosent.

Det fikk regjeringen gjennom med støtte fra Fremskrittspartiet tidligere i år.

– Pengene går inn i statskassen. Da er det gjerne de største kommunene i det sentrale Østlandet som får mest. Det går til kommuner som for eksempel ikke har havbruk i det hele tatt, slik som Oslo, sier Eriksen.

Havbruksnæringa har blitt kritisert for å ikke gi nok penger tilbake til fellesskapet.

Karin Eriksen

Karin Eriksen (Sp), fylkesråd for næring og miljø i Troms og Finnmark fylkeskommune, er kritisk til endringene i Havbruksfondet.

Foto: CHRISTIAN KRÅKENES / NRK

Frp forhandlet opp

Samtidig som staten endret hvor mye penger staten skulle få fra Havbruksfondet, lanserte de en avgift på produksjon som kommer oppdrettskommuner til gode.

Fra 2022 vil det gi kommunene rundt 500 millioner årlig, i tillegg til 40 prosent fra Havbruksfondet.

Bengt Rune Strifeldt er fiskeripolitisk talsmann for Frp.

– Regjeringen la frem at kommunesektoren skulle få 20 prosent, og staten 80. Den fikk vi forhandlet opp slik at staten får 60 prosent, og kommunesektoren 40, sier han.

Strifeldt sier utbetalingene nå blir mer forutsigbare. Inntektene til kommuner og fylkeskommuner med oppdrett er også blitt styrket i en overgangsfase.

– Havbruksfondet har vært avhengig av vekst. Noen år kan man få store utbetalinger, andre år kan du få lave, sier han.

Karin Eriksen (Sp), mener det ikke gjør godt for tapet.

– Regjeringa gir smuler med den ene hånda og forsyner seg kraftig med den andre, sier hun.

Hun har forståelse for at staten vil ha mer av inntektene fra næringa, men synes 60 prosent blir for mye.

– Det er vi som har behov

Tom-Rune Eliseussen (Sp) er ordfører i Senja kommune. Han er misfornøyd med at ei ordning han syntes fungerte godt har blitt endret.

– Vi er en stor sjømatkommune. Vi taper betydelige ressurser i forhold til kostnadene vi har, sier han.

Har du forståelse for at staten vil ha mer inntekter fra oppdrettsnæringa?

– Nei. Det er de kommunene som legger til rette for utvikling innenfor næringen som bør få tilført verdiene. At pengene skal inn til staten, og brukes til statlige veier, eller hva det måtte være. Det er vi i kommunal sektor som har behov for midlene.

– Vi føler at vi er blitt taperen, det er det ingen tvil om. Vi håper det kommer endringer, sier han.

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) mener det er viktig at staten får mer av inntektene fra havbruksnæringa.

– Det er viktig at det kommer inn penger til storfellesskapet, og ikke bare havbrukskommunene. Norge er et samfunn basert på omfordeling. Vi må finne en balanse mellom lokale ringvirkninger, og samfunnet for øvrig.

Det skriver han i en e-post til NRK.

NRK forklarer

Hvorfor bråkes det så mye om penger til oppdrettskommunene?

Hvorfor bråkes det så mye om penger til oppdrettskommunene?

Kommunene får penger for oppdrett

Siden 2016 har kommunene fått 80 prosent av det oppdrettsselskapene betaler på auksjon for å drive fiskeoppdrett.

Hvorfor bråkes det så mye om penger til oppdrettskommunene?

Havbruksfondet endres

Dette kalles Havbruksfondet, som er inntekter kommuner og fylkeskommuner får i dag. Men denne modellen skal nå gjøres om.

Hvorfor bråkes det så mye om penger til oppdrettskommunene?

Halvparten

Nå halverer regjeringen dette beløpet, slik at kommunene får 40% av det oppdretterne betaler – i stedet for 80. Om to år skal kommunene i tillegg få et fast beløp i tillegg, gjennom en oppdrettsavgift.

Hvorfor bråkes det så mye om penger til oppdrettskommunene?

Stabilitet, stabilitet, stabilitet

Mer stabilt, er argumentet fra fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H). Rundt regna blir dette en bedre ordning, kommunene får like mye og kanskje mer enn før, mener han.

Hvorfor bråkes det så mye om penger til oppdrettskommunene?

«Mener ordførerne sutrer»

Konflikten toppet seg da fiskeriministeren i et intervju med Klassekampen antydet at ordførerne sutret. Saken hadde tittelen «Mener ordførerne sutrer»

Ap-nestleder ser rødt etter at fiskeriministeren beskyldte kystordførerne for sutring

– Synd

Fredd-Jarle Wilsgård er daglig leder hos Wilsgård Fiskeoppdrett i Senja kommune. Han mener midlene fra Havbruksfondet primært burde gå til kommunene som legger til rette for næringa.

Fredd-Jarle Wilsgård

Fredd-Jarle Wilsgård er daglig leder hos Wilsgård Fiskeoppdrett på Torsken i Senja kommune.

Foto: Arild Moe / NRK

– Det er synd, men det er dessverre et tegn i tiden. Staten rigger seg for å få tak i det man kan av skatter og avgifter til statskassen for å opprettholde velferdsstaten. Når man sier at sjømatnæringen er arvtaker til oljen, så er det penger man tenker på, sier han.

Fiskeriministeren svarer til kritikken at man ikke må glemme at velferdstjenestene finansieres av statskassen.

– Alle som benytter seg av velferdstjenester i landet vårt, er tjent med at statskassen får tilført nye inntekter. Dette er kanskje ekstra spesielt viktig å ha med seg i den vanskelige situasjonen vi alle nå er i på grunn av covid-19.

– Dersom inntrykket blir at havbrukskommunene får for mye, så vil ordningen undermineres og miste legitimitet, skriver han.