Hopp til innhold

Miljøversting finansierer miljøsenter

Med økonomisk støtte fra den største forurenseren i grenseområdene mellom Norge og Russland er et miljøsenter nå åpnet i Nikel.

Nikel-verket

Nikel-verket slipper ut store mengder miljøgifter hvert år, som tungmetaller og svoveldioksid.

Foto: Amund Trellevik/NRK

Sjampanjekorkene spratt da åpningen av et nytt og topp moderne miljøsenter i den russiske byen Nikel ble åpnet.

Vladimir Jevgenevitsj Tsjisjov

Direktør for det nye senteret, Vladimir Jevgenevitsj Tsjisjov, er selv oppvokst i Nikel. – Dette er min hjemby, og problemene som er her er mine og min families problemer, sier han.

Foto: Amund Trellevik/NRK

Miljøsenteret er en milepæl i det norsk-russiske miljøvernarbeidet, som har pågått siden slutten av 1980-tallet. Det flere hundre kvadratmeter store huset skiller seg ut der det ligg, like ved hovedgata i Nikel.

Bak dørene er det museum, konferanserom, utstillinger og overnattingsmuligheter for gjester.

Direktør Vladimir Jevgenevitsj Tsjisjov sier bygget skal fungere som et senter for dialog i Arktis.

– Jeg håper, og er overbevist om, at dette stedet er nødvendig når vi skal utvikle Arktis. Og i spørsmålene om grensesamarbeid mellom Russland, Norge, Finland og Sverige er vi allerede i gang med møtene, og dette er et samarbeid som vil fortsette framover, sier Tsjisjov.

Miljøsenter Nikel

Norilsk-Nickel, som eier smelteverket i Nikel, står for finansieringen av et senter som både russisk og norsk side håper skal bli et senter for miljøspørsmål og dialog i Arktis.

Foto: Amund Trellevik/NRK

Modernisere Nikel-verket

Det har vært jobbet i mange år for å realisere planene om et slikt miljøsenter i Nikel. Med økonomisk støtte fra den største forurenseren i grenseområdet, Norilsk-Nickel, som gjennom fabrikker i Nikel og Zapoljarnij slipper ut store mengder miljøgifter hvert år.

Tsjisjov sier de har en intensjon om å modernisere Nikel-verket, og han er overbevist om at det vil bli gjennomført.

– Grunnen til det er at selskapets eiere er blitt ansvarliggjort. Og det nye lovverket i Russland understreker et godt samarbeid mellom bedriften og myndighetene.

På norsk side av Pasvikelva står Norsk institutt for bioøkonomis senter på Svanhovd. Senterleder Snorre Hagen var en av mange norske gjester under feiringa i Nikel i forrige uke.

– Dette er et resultat av mangeårig arbeid. Det er en flott dag for alle i Pasvik. Senteret skal profilere det arbeidet som gjøres for å beskytte naturområdene i Pasvik. Dette området er typisk urskogområde, og viktig å ta vare på, sier Hagen.

– Visse utfordringer

Norske styresmakter har i tiår jobbet for å forsøke å redusere utslippene fra Nikel-pipene, som også forurenser naturen på norsk side.

– Utslippene fra pipene ser vi resultatene av i naturen rundt oss den dag i dag, så vi håper at Nikel-verket som har betalt for senteret gjør alvor av planen om å modernisere verket, sier konsul Jørgen Holten Jørgensen ved Det norske generalkonsulatet i Murmansk.

Han mener besøkssenteret er viktig i en folkeopplysnings-sammenheng.

– Det er viktig å informere befolkningen i Nikel om å ta vare på naturen rundt seg, de har jo visse utfordringer som vi vet. Men det er og viktig som en møteplass for norske og russiske aktører der man kan diskutere felles utfordringer. Dem er det en god del av, sier Jørgensen.