Frykter oppdrettssatsing: – De kan ikke fortsette å forurense fjordene våre

Miljøbevegelsen og kystfiskerne er skremt over Arbeiderpartiets plan om å doble verdiskapningen fra havbruk i løpet av ni år. Oppdrettsnæringen har derimot tro på at det kan skje på naturens premisser.

Oppdrettsanlegg

Hvordan oppdrettsnæringen skal få bukt på miljøutslippene de allerede har, og samtidig doble verdiskapningen, forstår ikke miljøbevegelsen.

Foto: Laila Lanes

– Dette minner om godt, gammeldags valgflesk, mener Toine Sannes i Folkeaksjonen for lukkede anlegg.

Hun sikter til vekstplanen Arbeiderpartiet la fram torsdag, der ett av punktene er doblet verdiskapning fra havbruk innen 2030.

Hun ser ikke hvordan det skal være mulig å få til det på en bærekraftig måte. Oppdrettsnæringen har allerede mange miljøproblemer å slite med:

– Det er kobberforurensning, problemer med lus og lusemidler og fare for villaksen. Det har vist seg vanskelig å få til noen enkel løsning på dette, sier Sannes, og tilføyer:

– Hvordan skal Arbeiderpartiet på ni år klare å doble verdiskapningen uten at det også gir en dobling av disse utfordringene, spør hun.

Sannes viser til at det dør 50 til 60 millioner laks i norske oppdrettsanlegg hvert år, og tallet er stabilt. Rensefisken som skal spise lakselusene, dør også i millionantall.

– Da er det vanskelig å si at det er en spesielt positiv utvikling i næringen. 1000 tonn kobber i havet årlig er heller ikke mye å rope hurra for når man ønsker bærekraftig vekst.

Toine C. Sannes i Miljøpartiet De Grønne

Toine Sannes mener vekstplanen til Arbeiderpartiet er rent valgflesk.

Foto: Svea P. Sannes

Mer lusemidler igjen

Sannes mener utviklingen går feil vei når det nå er foreslått å fjerne kravet til at avlusing må foregå minst 500 meter fra sårbare områder.

– Regjeringen går inn for at man kan dumpe lusegift rett i gytefelt og rekefelt. Er dette noe Arbeiderpartiet kommer til å endre på om de kommer til makten, spør Sannes.

Også Fiskarlaget har reagert på de nye reglene som er foreslått.

I sin uttalelse skriver de at bruken av lusemidler gikk ned, men nå har tatt seg opp igjen, særlig i Troms og Finnmark.

«Her var det høsten 2020 eksempler på at det ble gjennomført opptil 11 ulike kjemiske behandlinger, med fire ulike virkestoff, i samme anlegg. Slik praksis er ødeleggende for fjordmiljøet.»

Lukkede anlegg

Leder Tom Vegar Kiil i Norges Kystfiskarlag støtter kravet fra FLO om at havbruk må inn i lukkede anlegg. Da blir det ingen problemer med utslipp av lusegift.

– De kan ikke fortsette å forurense fjordene våre. Havbruksnæringen står for 78 prosent av de nasjonale fosforutslippene, sier Kiil.

– Næringen mener det er uproblematisk å slippe ut næringssalter der det er gode forhold?

– Da er det fiskeplassene våre de snakker om. Der det er gode bunnforhold, der trives også villfisken. I en stor fjord ser det ut til å være mye plass, men det er kanskje bare noen få plasser du får greit med fisk.

Tom Vegar Kiil

Tom Vegar Kiil mener havbruk må inn i lukkede anlegg for å hindre lusegiftutslipp.

Foto: Privat

Ikke dobbelt så mye fisk

Stortingsrepresentant Runar Sjåstad fra Arbeiderpartiet i Finnmark sier at doblet verdiskapning ikke betyr dobbelt så mye fisk i merdene i sjøen.

– Vi ønsker å ha ordninger til å utvikle ny teknologi, nye måter å gjøre det på. Vi ser på dette med lukkede anlegg og semi-lukkede anlegg.

– Til dem som frykter strenge utslipp: Vi ønsker å se strengt på det. Vi ønsker å ta ned utslippene, sier Sjåstad.

Han vil at det offentlige skal bidra mer i arbeidet med å finne miljøvennlige oppdrettsmetoder.

I mange kommuner har det vært motstand mot å sette av områder til oppdrett. Sjåstad forstår skepsisen til lakselus og rømming.

– Næringa er ikke helt i mål, men får de bukt med problemene, tror jeg det blir økende tilslutning til å sette av arealer også.

Runar Sjåstad

Runar Sjåstad (Ap) sier de ønsker å ta ned utslippene.

Foto: Knut Åserud

Tror på miljøvennlig vekst

Adm.dir. Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge mener en dobling av verdiskapningen er helt i tråd med det næringen selv ønsker.

– Vi må ha en vekst i sjømatproduksjonen som skjer på naturens premisser, sier Ystmark.

Han mener alle miljøproblemene må ses i sammenheng, og peker på at økt bruk av sjømat framfor kjøtt er bra for klimaet.

Ystmark legger ikke skjul på at alle oppdrettsformer han sine problemer: Landbasert bruker mer vann og energi. I sjøen har de et problem med lakselus. I lukkede merder er det vanskelig å få til gode helse og velferd for fisken.

– Det betyr at vi må utvikle alle teknologiflater, slik at vi løser de bærekraftsutfordringene som de skaper.

– Hovedbasen for norsk havbruksproduksjon kommer til å være i sjø. Vi har fortrinn knyttet til golfstrømmen og gode miljøforhold, men det kommer til å bli noe mer oppdrett på land.

Også Ystmark har tro på at verdiskapningen fra havbruk kan øke mye mer enn selve volumet. Det kanskje ved at man bearbeider fisken i større grad, og dessuten finner nye nisjer, som farmasøytiske produkter og helsekost.

Geir Ove Ystmark

Geir Ove Ystmark mener veksten i sjømatproduksjonen må skje på naturens premisser.

Foto: Øyvind A. Haram / Sjømat Norge