Fra en stor skjerm på en kontorvegg i Tromsø smiler 17-år gamle Mette Johansen. Fra et grupperom på skolen i Lakselv har hun time hos dem som jobber med tvangslidelser blant barn og unge i Helse Nord.
– Det er jo bare to dager siden vi prata sammen sist. Er det noe du har tenkt på eller lurt på siden da? spør Maria Bjørgan Thorbjørnsen, psykologspesialist i OCD-teamet.
– Jeg har ikke lurt på noe, men jeg har tenkt på hvor mye jeg har lært, svarer finnmarksjenta.
– Var skeptisk, men dette fungerer bra
Etter at Helse Nord åpna for bruk av Skype i klinisk behandling, har de som jobber med tvangslidelser, såkalt OCD, hatt over hundre samtaler med pasienter og pårørende over Skype. På denne måten møter de også de unge et sted de er vant til å være: På nett og over skjerm.
– Jeg syns dette fungerer overraskende bra, sier Ingrid Eriksen, som er klinisk barnevernspedagog i OCD-teamet.
– Noen ganger opplever jeg at vi får et nærmere forhold til pasientene over skjerm. Fordi de vi møter sitter hjemme hos seg selv eller er i sitt nærmiljø, der de er trygge. De er ikke her i et fremmed rom, forklarer Eriksen.
Maria Bjørgan Thorbjørnsen (t.h.) og Ingrid Eriksen i OCD-teamet har hatt over hundre samtaler med unge og familier over Skype. Nå skal flere få dette behandlingstilbudet.
Foto: Ørjan Rodal Hansen / NRKLettere å nå unge i distriktet
Fra midten av neste uke skal Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) ved Universitetssykehuset Nord-Norge gi tilbud om skype-behandling til flere enn Mette og de som får hjelp av OCD-teamet. Målet er å gi barn og unge lettere tilgang til psykiske helsetjenester og få ned lange ventetider innen barne- og ungdomspsykiatrien.
– Vi ønsker å gi et bedre tilbud til barn og familier i distriktet. Dette kan gi hyppigere behandlingstimer og kortere reisevei. Vi vet at særlig pasienter i distriktet kan ha lang reisevei, og vi får ikke sett de så ofte som vi ønsker.
Det sier Line Iren Kaspersen som er psykolog ved BUP Tromsø, og som har vært i prosjektgruppa som har jobbet fram skype-tilbudet.
Med Skype når vi de unge på en måte de er vant til å bruke. Og vi får ned reisetid og ventetider, forteller psykolog Line Iren Kaspersen som har vært i prosjektgruppa som har utviklet tilbudet.
Foto: Ørjan Rodal HansenI første omgang er det barn og unge i Balsfjord, Karlsøy, på Svalbard og i Tromsø som vil kunne bruke Skype i kontakten med BUP og BUPA. Nå slipper de å være borte fra skolen, og behandlerne som også reiser ut til pasientene i distriktet, vil få tid til flere pasienter.
Blir kjent på samme måte
– Vi håper jo at dette skal ha god effekt for behandlinga. For oss voksne er det kanskje naturlig å møtes ansikt til ansikt, men ungdommene beveger seg i større grad inn på skjerm, og da må også vi være der, sier Kaspersen.
Over Skype fra Lakselv, kan Mette bekrefte at Skype fungerer veldig bra.
– Første gangen var det jo litt rart, for man er jo vant til å hilse på personene, men jeg ser jo at jeg blir jo kjent med dem på samme måte her. Jeg synes det er et godt alternativ når man ikke har mulighet til å reise selv. Jeg bor jo langt nord, og flyreisa ville tatt lang tid, fastslår Mette Johansen.
Pasientsikkerhet viktig
Bruken av videokonsultasjoner ved BUPA er en del av det europeiske prosjektet E-cap. Og mange vil nok undres over at helsevesenet er så seint ute med bruken av tekniske løsninger som for andre er helt dagligdagse.
– Når man jobber med pasienter, så må vi ha veldig sterkt fokus på sikkerhet, forklarer Eirin Rødseth i avdeling for e-helse og IKT ved UNN.
– Vi må ha sikre løsninger, så vi ikke deler informasjon med uvedkommende. Det skal være trygt for pasienten.
– Og det er det nå?
– Ja, det er det. I aller høyeste grad.
