– Totalt sett kommer kvinnene best ut her, sier stipendiat Marie Wasmuth Lundblad ved Institutt for samfunnsmedisin på UiT, Norges arktiske universitet.
Den ferske forskningen er gjort med tall fra Tromsøundersøkelsen. 3.700 tromsøværingers kroppssammensetning ble undersøkt, og den viser at kvinner ligger bedre an enn menn.
Ved å ta røntgenbilde av kroppene, kunne forskerne måle hva som var muskler og hva som var fett. Dette kalles DXA-skanning. Også det farlige magefettet, såkalt visceralt fett, ble undersøkt.
Forskerne fant ut at kvinnekroppens måte å lagre fett på er forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdom.
- Les også:
Farlig fett
– Problemet med det vi kaller det farlige magefettet, det som er innenfor magemusklene og rundt organene våre, er at det gir en høyere risiko for sykdom. Og spesielt for hjerte-kar-sykdom, sier Wasmuth Lundblad.
Hun er førsteforfatter bak studien som nylig er publisert i Journal of Obesity.
Av resultatene kan man se at menn hadde omtrent 700 gram mer magefett enn kvinnene.
Det er nærmest dobbelt så mye magefett som kvinner.
– Det er vanligere at kvinner lagrer fett rundt hoftene. Kvinnekroppens måte å lagre fett på er forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdom,sier Lundblad.
Øker med alderen
Resultatene viser også at mengden magefett øker med alderen. Kvinner i 70-årene har omtrent 600 gram mer magefett enn kvinner i 40-årene, og menn i 70-årene har rundt 300 gram mer magefett enn menn i 40-årene.
– Kroppen vår endrer seg med økende alder, både på grunn av biologiske faktorer og livsstilsfaktorer. Hos de fleste er det slik at med alderen øker andelen fett mens andelen muskelmasse minsker, sier Lundblad.
Da Tromsøundersøkelsen startet i 1974, var folk flest i Tromsø det forskerne kaller normalvektige. I dag er det mer vanlig å være overvektig, sier Wasmuth Lundblad.
De har ikke forsket på hva årsakene kan være, men hun mener livsstilsforandringer er den viktigste forklaringen. Vi er mindre i aktivitet og har et annet kosthold.
– Trenger litt polstring
På gaten i Tromsø er folk opptatt av å holde kroppen ved like.
Bendik Kajander og Kristoffer Høe vet at for mye magefett ikke er bra, men Kristoffer Høe visste ikke at det var farligere for menn enn for kvinner.
– Jeg spiser sunt og trener, sier han.
Bendik Kajander har en egen metode for å holde magefettet unna.
– Jeg faster i lengre perioder av dagen. Om morgenen drikker jeg masse vann, gjerne med litt kajennepepper eller eplesidereddik for å få forbrenningen i gang. Så lar jeg kroppen jobbe.
Men redd for magefett er han ikke.
– Litt fett må man ha når man er i Nord-Norge og det blir kaldt. Vi trenger litt polstring, men også en balanse, mener han.
Også Inger Olsen bryr seg om magefettet, og ikke bare når hun skal velge antrekk.
– I massevis av år har jeg vært opptatt av trening, da jeg jobbet. Akkurat nå gjør jeg det ikke fordi jeg har vondt i ryggen, sier hun.
– Unngå slanking
I dataene fra Tromsøundersøkelsen finner forskerne at samsvaret mellom de enkle målene vekt, kroppsmasseindeks (BMI) og midjemål samsvarer godt med DXA-mål på andel kroppsfett og magefett.
Men man trenger ikke slike målemetoder for å vite hvordan det ligger an, sier Wasmuth Lundblad. Med et målebånd finner man sitt eget midjemål.
– Man kan bruke en god dose skjønn, og midjemål er et fint mål å bruke. Sammen med kroppsmasseindeks eller BMI som mange vet hva er, så er det et godt mål.
Hun er også opptatt av at folk trives med vekten sin og føle seg opplagt, glad og fornøyd.
– Så du oppfordrer ikke alle til å slanke seg?
– Nei, slanking syns jeg at man skal unngå. Hverdagsaktivitet syns jeg er kjempeviktig, det går jeg selv for som har to små barn. Jeg forstår at det ikke er alle som kan springe på treningssenter hele uka.