Gjorde som Stortinget ba om – men fikk ikke penger

Ledelsen ved Finnmarkssykehuset mener de ikke har fått pengene de er lovet for å oppgradere intensivvirksomheten i Kirkenes, slik Stortinget vedtok.

– I neste års statsbudsjett ser det ut som regjeringen mener at intensivberedskapen på Kirkenes er god nok. Men det er bare fordi Finnmarkssykehuset har brukt egne midler for å styrke denne beredskapen.

Det sier en fortvilt medisinsk fagsjef ved Finnmarkssykehuset, Harald Sunde.

Samtidig som regjeringen bruker store summer på forsvar og etterretning i Øst- Finnmark, er sykehusene i nord i økonomisk krise. Bare i Finnmarkssykehuset er underskuddet på 205 millioner kroner.

Sunde frykter at Kirkenes sykehus ikke klarer å beholde sin intensivberedskap.

– Vi har særdeles anstrengt økonomi i Finnmarkssykehuset. Hvis vi ikke får mer penger, betyr det betraktelig lavere bemanning. Det betyr at vi i mye mindre grad kan behandle alvorlig akutt syke.

Møtte pandemien med økt beredskap

Midt under koronapandemien i 2020 vedtok Stortinget at Kirkenes sykehus skulle øke sin intensivberedskap fra nivå 1 til nivå 2.

Nivå 1 betyr at sykehuset må sende pasienter som trenger respiratorbehandling, til andre sykehus. På nivå 2 har sykehuset kapasitet til å ha pasienter på respirator til enhver tid.

For å være i stand til å behandle akutt syke pasienter, valgte Finnmarkssykehuset å øke intensivkapasiteten før pengene var bevilget, sier Harald Sunde.

– Vi regnet med at det ville komme nasjonale midler, i og med at vi hadde støtte i et stortingsvedtak.

Vil ikke gi ekstra penger

Dagens helseminister, Ingvild Kjerkol (A), var selv en pådriver for å heve beredskapen på sykehuset i Kirkenes.

I juni 2021 hadde hun følgende spørsmål til helseminister Bent Høie:

Hva er status på Stortingets vedtak om å heve sykehuset i Kirkenes til intensivvirksomhet nivå 2, vil helseministeren følge opp stortingets vedtak, og når kan sykehuset forvente en avklaring?

For neste års statsbudsjett er det likevel ikke lagt inn ekstra penger til intensivberedskap på Kirkenes sykehus. Helseministeren sier de har hevet grunnfinansieringen til sykehusene, og intensivberedskap må derfor sykehuset finansiere selv.

– Det er ikke nødvendigvis slik at det følger øremerkede midler for oppfølging og gjennomføring av anmodningsvedtak fra Stortinget, sier Ingvild Kjerkol

50 mil til neste sykehus

Det er Helse Nord som har ansvaret for spesialisthelsetjenesten i landsdelen.

Harald Sunde frykter nå at Helse Nord ikke har penger til å opprettholde intensivberedskapen ved Kirkenes sykehus.

– Det er 50 mil til nærmeste sykehus i Hammerfest. Vi går inn i en høst- og vintersesong med mye dårlig vær, og på UNN i Tromsø er det ofte kapasitetsutfordringer.

– Hvis Kirkenes sykehus ikke kan håndtere akutt syke pasienter, så kan det være vanskelig å få sendt dem videre.

Harald Sunde sier han håper at regjeringen nå følger opp Stortingsvedtaket fra 2020 og bevilger penger.

Kan ikke betale selv

Styreleder i Finnmarkssykehuset Lena Nymo Helli sier de jobber hardt for å få Kirkenes sykehus inn på statsbudsjettet.

Hensynet til befolkningen og sykehusets strategiske plassering rett ved den norsk-russiske grensen gjør at Kirkenes sykehus må ha en god intensivberedskap, mener hun.

– Vi har jobbet mye for å få kontroll på den økonomiske situasjonen til Finnmarkssykehuset. Men den økte intensivberedskapen er med på å gjøre den økonomiske situasjonen svært vanskelig.

Må sikre helsa til folk i Øst-Finnmark

Også ordfører i Sør-Varanger Lena Norum Bergeng sier hun forventer at Stortingsvedtaket fra 2020 blir fulgt opp, og at det følger bevilgninger med.

– Vi lever i ei dyster tid, og da må befolkninga vite at myndighetene stiller opp – ikke bare når det gjelder politi og forsvar, men også for å sikre helsa til oss som bor her, sier ordføreren i Sør-Varanger.

Blir tøffe år framover

Geir Tollåli, fagdirektør i Helse Nord, sier han frykter at det blir tøffe tider for sykehusene i regionen.

Han tror ikke regjeringen setter av ekstra penger til intensivberedskap i Kirkenes.

– Nå er ikke budsjettprosessene avsluttet, og statsbudsjettet er ikke gitt enda, men vi forventer ikke noen øremerkede midler til dette formålet.

– Betyr dette at tilbudet legges ned?

– Det er snakk om å prioritere innenfor den generelle rammen som er gitt. Vi ser nå på den totale strategien for intensivmedisin i regionen, så dette kommer til styrets behandling før jul.