Hopp til innhold

Ber regjeringen gripe inn i konflikten i Troms og Finnmark

Ifølge mange ansatte er den nye fylkeskommunen preget av manglende tillit, dårlig kommunikasjon og stort byråkrati. Nå retter Troms og Finnmark Venstre skarp kritikk mot egen regjering for manglende vilje til å få storregionen i nord til å lykkes.

Troms og Finnmarks gamle fylkesvåpen

Troms og Finnmark fylkeskommune klarte ikke å bli enige om et nytt fylkesvåpen. I dag har storregionen fremdeles to fylkesvåpen.

Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK

– Troms og Finnmark har alvorlige problemer med å samarbeide, og nå må regjeringen gå inn i konflikten på en helt annen måte enn den gjør i dag, sier Leif Gøran Wasskog, nestleder i Troms og Finnmark Venstre.

Partiet har vært en pådriver for sammenslåing. Men nå er Wasskog skuffet over regjeringens håndtering av konflikten.

Han mener de er for passive.

Regjeringen mangler evnen eller ønsket om å gjøre noe med det som skjer i nord. De kan selvfølgelig fortsette å holde avstand, men da er det valget neste år som avgjør hva som skjer videre med Troms og Finnmark, sier Wasskog (V).

Leif Gøran Wasskog

Leif Gøran Wasskog, nestleder i Troms og Finnmark Venstre, er bekymret for konfliktene i Troms og Finnmark fylkeskommune. Han mener regjeringen ikke bryr seg nok om det som skjer.

Foto: Venstre

To sterke kulturer som ikke klarer å samarbeide

Nestlederen mener det flere årsaker til at situasjonen er blitt så vanskelig. Han peker på den sterke motstanden i Finnmark for å slå seg sammen med Troms.

I Finnmark ble det arrangert folkeavstemning, der et stort flertall sa nei til en sammenslåing med Troms.

De to fylkesadministrasjonene har også helt ulik organisering.

– Et tredje aspekt er at et flertall av fylkespolitikerne har som mål å reversere sammenslåingen ved neste valg. Dette gjør at organisasjonen har doble funksjoner og et stort byråkrati, sier Wasskog.

Den vanskelige arbeidssituasjonen for de ansatte bekreftes også av arbeidstakerorganisasjonen Fagforbundet.

– Vi har sendt flere bekymringsmeldinger til det politiske lederskapet i fylkeskommunen, uten at noe har skjedd, sier Kristin Rushfeldt i Fagforbundet i Vadsø.

Per Martinsen stemmer i Vadsø

Per Martinsen var blant dem som benyttet seg av stemmeretten da innbyggerne i Finnmark stemte ja eller nei til sammenslåingen med Troms. 87 prosent av finnmarkingene som stemte, sa nei til å gå inn i en storregion med Troms.

Foto: Bård Wormdal / NRK

Regjeringen vil ikke å blande seg inn

Statssekretær i kommunaldepartementet Paal Pedersen, sier regjeringen ikke kommer til å blande seg inn i konflikten i Troms og Finnmark fylkeskommune.

Statsekretær Paal Pedersen

Statssekretær i kommunaldepartementet, Paal Pedersen (H).

Foto: Stortinget / Stortinget

Pedersen sier han heller ikke har noen tro på at det blir en reversering i nord.

Til det er prosessen kommet for langt.

– Vi har tett dialog med fylkesmannen i Troms og Finnmark som er vår kanal inn til fylket. Og så må vi oppfordre både ansatte og politikere i Troms og Finnmark til å samle kreftene for å gi innbyggerne gode tjenestetilbud, sier Pedersen.

Skiltet Nordting har bestemt seg for

Siden Troms og Finnmark fylkeskommune ikke har klart å bli enige om et nytt fylkesvåpen, bestemte kunstprosjektet Nordting seg for å sette opp egne skilt.

Foto: Nordtinget

Ønsker et samarbeid med Nordland

Konfliktnivået og mistilliten i Troms og Finnmark fylkeskommune gjør at politisk redaktør i avisa Nordlys, Skjalg Fjellheim, har skiftet syn.

Fra å være en varm tilhenger av storfylket Troms og Finnmark, mener han nå at tvangssammenslåingen er et mislykket prosjekt. I en aviskommentar skriver Fjellheim at en skilsmisse er nødvendig, selv om den blir dyr.

Fjellheim ønsker i stedet å invitere til et bredt samarbeid der Nordland er med.

Dette er noe Venstre fylkeslag i nord også har tatt opp.

Wasskog mener det ikke har noen hensikt å tvinge to fylker til å slå seg sammen. Fylkespartiet ønsker heller at regjering tenker nytt.

– En større region, der Nordland er med, er noe vi har diskutert med Nordland Venstre. Med tre parter blir vi mer slagkraftige, og vi kan lettere påvirke storting og regjering, sier han.