Nye arrestasjoner av journalister truer ytringsfrihet i Russland

Kommisjonen ved Presidentens menneskerettighetsråd i Russland har i dag bedt politiet i Moskva om å etterforske pågripelsene av journalister onsdag kveld.

Flere reportere ble arrestert, eller forsøkt arrestert, da de redaksjonelt dekket demonstrasjonen mot endringene i Russlands grunnlov. Noen av reporterne ble løslatt etter at de viste sine akkrediteringer til politiet.

Totalt ble det arrestert over 130 personer under demonstrasjonen.

Kommisjonen har også publisert en rapport som beviser at journalistene i Russland blir truet og angrepet.

Også internasjonale aktører mener russiske myndigheter angriper ytringsfriheten og bryter journalisters rettigheter.

Blant dem er Den internasjonale menneskerettighetsføderasjonen (FIDH). De er bekymret for pressefriheten i landet, etter at det har vært flere pågripelser og straffeforfølgelser den siste tiden.

Den mest omtalte er arrestasjon av Ivan Safronov, tidligere journalist, militærekspert og rådgiver til lederen av det russiske romfartsbyrået Roskosmos. Han har skrevet flere saker om det russiske forsvaret for avisene Kommersant og Vedomosti.

Ett av de farligste yrkene

Anna Kirejeva, styreleder i Barents Press Russia, mener journalistikk har blitt ett av de farligste yrkene i landet.

– En journalist har ingen beskyttelse mot konsekvensene som denne jobben kan føre til, sier Kirejeva.

Hun forteller at mange regionale og kommunale medier i Russland ikke er uavhengige fordi de eies av myndighetene. Det gjør det utfordrende å jobbe med kritisk journalistikk i små mediehus.

– Der vil kritiske reportasjer kanskje aldri publiseres. Det viser sårbarheten en journalist står overfor, sier Kirejeva.

Hvis man publiserer kritiske saker, kommer det sjeldent en reaksjon fra myndighetene om det som blir belyst. På den måten blir kritisk journalistikk forsøkt kneblet med taushet. Det gjør noe med motivasjonen til journalistene, mener Kirejeva.

– Hva er da poenget med dette yrket? spør hun retorisk.

Kun en måte å forsvare seg

Myndighetenes holdning har ført til at journalistyrket har blitt mer sårbart, ifølge den russiske journalisten Ivan Golunov.

– En journalist kan støte på mange utfordringer. Alt fra økonomiske sanksjoner til trusler om vold eller straffeforfølgelse. Det har også skjedd med meg, sier Golunov.

I fjor sommer ble han pågrepet av politiet og siktet for besittelse og salg av narkotika. Fem dager senere ble anklagene droppet, og gravejournalisten frikjent. I stedet ble det startet en straffesak mot politimennene som hadde pågrepet journalisten.

Golunov mener at det kun er én måte å forsvare seg på som journalist i Russland.

– Vi må gjøre samfunnet oppmerksom på hva som skjer, sier Golunov.

I hans tilfelle fungerte det. Saken fikk bred omtale i mediene, og flere journalister over hele landet, inkludert de som jobber i statseide medier, protesterte mot myndighetene.

– Graverende

Geir Flikke er professor i russlandsstudier ved Universitetet i Oslo, og har fulgt situasjonen til russiske journalister i lang tid.

Han forteller at myndighetene har vedtatt en rekke lovendringer de siste årene for å begrense ytringsfriheten, og hvor hensikten er å skremme til taushet.

– Situasjonen er graverende. De kan bli satt under fingert tiltale, sier professoren.

Han trekker frem Ivan Golunov som et eksempel på maktmisbruk fra russiske myndigheter. Og mener, i likhet med ham, at press og oppmerksomhet utenfra er det som må til for å få slutt på praksisen.

– Russiske journalister er samtidig aktive forsvarere av egen ytringsfrihet. Så selv om det går nedover med ytringsfriheten, virker det som om det er flere nå som vil forsvare den, sier Flikke.

Skriver mellom linjene

Anna Kirejeva i Barents Press Russia forteller at mange journalister velger å ikke jobbe med saker som setter et kritisk søkelys mot myndighetene. Hvis de gjør det, bruker de metoder fra sovjetiske tider.

– De er nødt til å skrive mellom linjene for å kunne jobbe i det hele tatt, sier Kirejeva.

Hun presiserer at det fortsatt finnes uavhengige russiske journalister i Barentsregionen. Akkurat nå ser Kirejeva ikke lyst på framtiden for uavhengig journalistikk i Russland.

– I vårt land er det vanskelig å forutsi noe som helst, men de siste årene viser praksisen at situasjonen ikke blir bedre.

Journalist Ivan Golunov mener selvsensuren har ført til at anonyme forum på nett har blitt veldig populært å bruke som informasjonskilde.

– Disse kanalene ledes ofte av reportere som ikke kan publisere informasjon offentlig. Det er en av de direkte konsekvensene av sensur og selvsensur i Russland, sier Golunov.

Les også:

• Russisk journalist arrestert for spionasje
• Journalist dømt for forsvar av terrorisme i Russland