Drar til Sverige for å leke seg

– Jeg tror mange har begynt å gi fan. Det er ikke lov å kjøre noen steder uansett, så da kjører man heller overalt, sier Dag-Johnny Hildonen.

30-åringen fra Vadsø understreker at han selv tar hensyn til folk som vil ha fred og ro, men han synes det er kjedelig å kjøre skuter i Norge.

Her til lands må du følge lovlig løype og skal du raste eller fiske, kan du ikke vike lenger unna sporet enn 30 meter.

Dette har ført han og kameratene over grensen til Sverige hele fire ganger i vinter. Nå gjenstår bare avslutningsturen i slutten av mai. Lenge etter at sesongen er slutt i Norge.

– Det er noen veldige artige helger der borte, hvor man kan kjøre i egne friområder uten å tenke over om man gjør noe ulovlig eller får bot, sier han.

– Mindre kjøring på hyttetrapper

Å suse ut i naturen med snøskuter under rumpa er slett ikke bare noe finnmarkinger setter pris på.

I 2015 ble motorferdselsloven endret, slik at kommunene fikk mulighet til å opprette rekreasjonsløyper. Dette førte til at antallet løyper økte betraktelig.

Fra 2015 til 2020 valgte 24 nye kommuner å etablere rekreasjonsløyper.

Det viser en kartlegging Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Menon economics har gjort.

Også antallet snøskutere har steget viser tall fra SSB. I 2014 var det 77.528 skutere på landsbasis, mens tallet i 2022 var på 95.934.

En økning på nær 25 prosent.

33.165 av skutrene finner man i Troms og Finnmark, mens Trøndelag kommer på andreplass, med 15.670 registrerte doninger.

Mange ungdommer blar opp mellom 150.000 til 200.000 kroner for å oppfylle drømmen om egen skuter. Da får de en maskin som kan ta seg frem i den dypeste snø og opp de bratteste skråninger.

– Det er jo disse skuterne det er mest av i Finnmark, sier Hildonen.

Han mener det nærmest blir verdiløst å ha en svindyr skuter, dersom man bare får kjøre langs ett slett spor.

Han tror egne friområder i Norge ville vært positivt.

– Jeg tror det ville ført til at det ble mindre kjøring oppå hyttetrappa til folk og i skiløypene, sier han.

NRK har snakket med flere skuterungdommer i Finnmark den siste tiden. Fellesnevneren er at alle synes det er for strenge regler for skuterkjøring i Norge.

Gjennomgangsmelodien er: «det burde vært som i Sverige».

– Glansbilde av Sverige

Så hvordan er det i Sverige?

– Det har vel dannet seg et glansbilde av hvordan det er i Sverige, sier Mathias Larsson.

Larsson jobber i Naturbevakningen i Norrbotten i Sverige. Et organ tilsvarende det norske Statens naturoppsyn.

Han forteller at det i Sverige finnes tre ulike friluftsområder.

1. Områder med lovlig tilrettelagte skuterløyper.

2. Friområder der man kan kjøre hvor man vil.

3. Områder der all motorisert ferdsel er forbudt.

Larsson forteller at til tross for at man har flere store områder for frikjøring i Nord-Sverige, så er det fortsatt ulovlig kjøring.

– Det er kjøring både i de områdene der det er forbud, men også i frikjøringsområdene er det utfordringer. Særlig i forhold til reindrifta, sier Larsson.

Han sier at det virker som om mange tror at fordi det er et friområde, er alt lov.

– Ja, men slik er det jo ikke. Man skal fortsatt ta hensyn både til naturen og til dyreliv, og særlig reindrifta, sier Larsson.

Enklere sagt, enn gjort?

Frp er det partiet i Norge som har vært tydeligst på at de ønsker egne frikjøringsområder.

– I stedet for å fotfølge ungdommen mener vi det er bedre å gi dem områder der de kan få utfolde seg, sier stortingsrepresentant for Frp fra Finnmark, Bengt Rune Strifeldt.

Nøyaktig hvor store områder det er snakk om, eller hvor de skal være, har han ikke noen klar formening om.

Han viser til at Frp i samarbeid med Høyre har satt ned et motorferdselsutvalg, som skal legge frem sin innstilling i desember.

– Når vi får åpning i lovverket for dette, vil vi kunne finne ut hvordan vi skal løse det i praksis, sier han.

Høyres ordførerkandidat i Porsanger kommune, Jo Inge Hesjevik, er ikke så sikker på at dette blir så enkelt. Hans lokalparti har faktisk tatt ut forslag om frikjøringsområder av partiprogrammet.

Ikke fordi de ikke synes det er en god idé.

– Vi har forsøkt å finne egnende områder, men det har vist seg svært vanskelig, sier Høyre-politikeren.

Han spør seg hvem som vil ha et slikt område i nærheten av sine hyttefelt? Og hva med sikkerheten?

– I tillegg har vi hensynet til reindrifta, som gjør dette svært vanskelig å få til i Finnmark, mener han.

Redd for smitte sørover

Skuterkjøring har bredt om seg etter at man i 2015 åpnet opp for rekreasjonsløyper også lenger sør i landet.

Siri Meland, fagsjef samfunnskontakt i Norsk friluftsliv, er skeptisk til egne frikjøringsområder for snøskuter.

– Vi mener at det ikke er forenelig verken med naturkrisen, klimakrisen eller den tradisjonelle friluftslivskulturen i Norge, sier fagsjefen.

Selv om det kun skulle komme til Finnmark, er hun likevel imot det.

– Vi er redde for den smitteeffekten det kan ha sørover, sier hun.

Meland minner om at mange søker ut i naturen, nettopp for å oppleve stillhet og uberørte områder.

– Både lukten, lyden, men også det visuelle av å se snøskuterspor, gjør noe med den forventningen du har når du skal ut å oppleve stillhet og ro. Den vil ødelegges, sier hun.

Valg / Val / Válggat 2023