May-Lise Williamsen oppleves av de fleste som positiv og sosial. Men for to år siden havnet hun i en krise, som førte til at hun ble sykemeldt i ett år. Hun fikk diagnosen depresjon, og ba om hjelp til å komme seg ut av den situasjonen hun var i.
Men det var ikke så enkelt.
Fire ganger forsøkte hun å få time til psykolog i denne perioden, men resultatet ble alltid det samme: Avslag.
– Det ble som en knyttneve i magen gang på gang. Det dype hullet føltes dypere og mørkere, forteller hun.
May-Lise har, som resten av Norge, sett både statsministeren og andres oppfordring om å si ifra og be om hjelp når du trenger det. Etter Ari Behns bortgang har det blitt særlig aktuelt, men for dem som faktisk har det tungt er det ikke så enkelt som folk framstiller det.
Williamsen opplever at det er mye enklere å få hjelp ved synlige skader.
– Jeg lurer på hvor hjelpen var da jeg hadde mine tyngste perioder og trengte den mest. Jeg følte meg ikke god nok for en psykolog. Jeg var ikke suicidal, men jeg vurderte å gjøre noe drastisk bare for å få hjelp, sier hun.
Galt med systemet
Williamsen er ikke alene. I et innlegg i Nordnorsk debatt skriver Ingvild Glosli Worum at hjelpen altfor ofte er for sen, for dårlig eller helt feil.
Og hjelpen beskriver hun slik:
«Du kan gjerne henge deg fra et rep i taket, skjære over pulsårene eller ta en overdose sovetabletter, bli funnet i tide, komme til sykehus og bli sendt hjem i taxi til tomt hus mindre enn 24 timer etterpå.»
– Det å be folk om å søke hjelp er unyansert og forenklet. Jeg mener det er systemet som behøver en oppfordring, skriver Worum.
Martin Jacobsen har skrevet et innlegg som er delt over 1000 ganger på Facebook. Han mener systemet fungerer så dårlig at ingen tror det er hjelp å få.
Særlig kritiserer han at de som trenger hjelp ofte får en liste med navn på psykologer de kan kontakte, og sammenligner det med å være jobbsøker i nedgangstider.
– Når dette er slik det skal fungere under optimale omstendigheter, er det kanskje ikke så rart at mange først tar kontakt når alt er gått i grus og verden har falt sammen, skriver Jacobsen.
Lite prioritert
Presidenten i Norsk Psykologforening mener psykisk helse ikke er prioritert høyt nok i Norge.
Håkon Kongsrud Skard sier det er store variasjoner i hva kommuner tilbyr, og også hvordan de organiserer det.
– Jeg mener at alle mennesker fortjener å ha et psykisk helsetilbud der de bor, sier han.
Men slik er det ikke. Vel 10 prosent av landets kommuner har ikke en kommunepsykolog. Bare i Finnmark mangler 11 av 18 kommuner psykolog, til tross for det nye lovkravet fra 1. januar om at alle skal ha dette.
– Noen kommuner kan ha godt utbygde helsetiltak, mens andre har ingenting, sier han.
Han peker på at i de aller fleste kommuner er det ikke et psykisk helsetilbud tilsvarende det for fysisk helse.
President i Norsk psykologforening, Håkon Kongsrud Skard sier det er for få stillingshjemler i den offentlige psykiatrien, både kommunalt og innenfor spesialisthelsetjenesten. I tillegg mener han det bør være lett tilgjengelige lavterskeltilbud som man kan gå til uten henvisning i alle kommuner.
Foto: Norsk psykologforening– Jobber med å styrke tilbudet
Helseminister Bent Høie (H) sier at regjeringen over flere år har arbeidet aktivt med å bygge ut tilbudet innen psykisk helse. Han viser til at antallet psykologer i norske kommuner har økt fra 130 i 2013 til over 600 nå.
– Over 90 prosent av kommunene har rekruttert psykologkompetanse. Flere av kommunene som ikke har dette, er i kontakt med nabokommuner om interkommunalt samarbeid, sier Høie.
Dersom kommuner ikke oppfyller kravet om psykolog, vil dette bli fulgt opp på samme måte som brudd på andre lovkrav – blant annet gjennom Helsetilsynet.
Høie innrømmer samtidig at dagens tilbud ikke er godt nok.
– Derfor jobber fortsatt regjeringen med å styrke det samlede tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Blant annet arbeider vi med en ny handlingsplan for å forebygge selvmord, sier Høie.
Helseminister Bent Høie (H) sier at det arbeides med å kartlegge hvilket behov det vil bli for psykisk helse-tjenester i framtiden, for å kunne tilrettelegge for et best mulig tilbud.
Foto: Kamilla Marie Johnsen / NRKHelseministeren presiserer at det er flere steder å få hjelp dersom man sliter psykisk – både i kommunen, i spesialisthelsetjenesten og hos ulike hjelpetelefoner og chat-tjenester i regi av ideelle aktører.
– Jeg vil også understreke at alvorlig selvmordsfare innebærer behov for øyeblikkelig hjelp som ikke kan vente. Da skal ikke personene avvises av helsetjenesten.
- Les også:
Lærte teknikker
May-Lise Williamsen fikk til slutt hjelp, men da fra bedriftshelsetjenesten.
– Jeg ville gjerne snakke med noen med spisskompetanse på psykisk helse. Hemis blir litt annerledes, men det var godt å ha noen å snakke med, forteller hun.
Her lærte hun seg teknikker for å prøve å unngå å havne tilbake i depresjonen. For det er ikke bare å klatre opp, det er en lang prosess.
– Heldigvis har jeg ressurssterke venner som støtter meg. Men jeg er ikke særlig imponert over psykiatrien i Norge, sier Williamsen.
– For det er greit å be om hjelp, men hvor er hjelpen når man trenger den?
May-Lise er tilbake i jobb som helsearbeider i Alta. Hun ønsker å fortelle sin historie for å ufarliggjøre det å snakke om psykisk helse.
Foto: Ida Louise Rostad / NRK
