Hopp til innhold

Mener de har løsningen for flyktninger som ingen vil bosette

Staten må ta en større del av kommunene sine utgifter for å bosette flyktninger med helsemessige utfordringer, sier UDI-direktør. Og det trenger ikke koste mer, mener han.

Lang ventetid

Majeed Hasan Abdullah og Khalida Abdulqader er flyktninger med oppholdstillatelse som venter på at en kommune vil bosette dem og deres tre barn med nedsatt funksjonsevne.

Foto: Morten Dokka, Folkebladet

– Noen av disse kan i verste fall vente i syv-åtte år etter at de har fått oppholdstillatelse før de blir bosatt i en kommune.

Det sier direktør i Utlendingsdirektoratet, Frode Forfang.

Han er bekymret over at kommuner ikke vil ta imot flyktninger med helseutfordringer fordi det koster for mye. En slik familie finner vi i Troms.

I over to år har den kurdiske familien med tre barn som har nedsatt funksjonsevne ventet på en varig adresse i Norge. Men ingen kommuner ønsker å ta dem imot.

Det er frivillig for norske kommuner å bosette flyktninger som har fått opphold i Norge. Direktøren sier at de fleste flyktninger som får opphold bosettes veldig raskt, med unntak av dem som har store helseutfordringer.

– Kommunene ønsker ikke å påta seg den økonomiske risikoen det er å bosette denne kategorien flyktninger, sier han.

I 2019 var det rundt 30 mottaksbeboere i denne situasjonen, hvorav noen har ventet opptil 7–8 år på å bli bosatt, opplyser UDI.

I dag får kommunene tilskudd i fem år for å bosette flyktninger med store helseutfordringer. UDI og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) vil at ordningen skal utvides til ti år.

– Er det nok?

– Jeg tror det vil være et stort bidrag, men så må man se på om det er nok, sier han.

UDI-direktør Frode Forfang

UDI-direktør Frode Forfang mener staten må ta ansvar for at kommunene skal bosette flyktninger med store helseutfordringer.

Foto: HÅVARD GRØNLI / NRK

Direktøren mener det ikke vil bli noe dyrere at staten tar økonomisk ansvar lengre.

– Staten betaler for disse i dag. De bor i statlige mottak i regi av UDI. Det er egentlig bare et spørsmål om å flytte denne kostnaden fra en budsjettpost i staten til en annen i form av økt tilskudd til kommunene, sier han.

– Er det noe de selv kan gjøre for å komme seg ut av den situasjonen?

– Nei. De er prisgitt beslutninger i stat og kommune. Det er så fortvilt at de sitter fast i et system hvor de ikke burde være, sier Forfang.

– Man blir ikke integrert

Det er disse flyktningene som har størst behov for å komme over i en normal situasjon raskest mulig, sier direktøren.

– De bør ikke være i statlige asylmottak over flere år. Man blir ikke integrert i mottak, sier direktøren.

Utlendingsdirektoratet har sammen med IMDi skrevet en kronikk der de ber staten forlenge perioden hvor kommuner får økonomisk tilskudd for å ta imot denne gruppen.

Tidligere har SV krevd at kommunene får mer penger til å ta imot familier med spesielle behov.

Tar med innspillet videre

Grunde Kreken Almeland er statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Han er enig i at det er særlig viktig å få bosatt personer med spesielle behov.

– Å vente i flere år på å bli bosatt er en vanskelig situasjon å være i for de det gjelder. Derfor er vi også glad for at mange kommuner sender positive signaler med tanke på å bosette. For personer som har permanente, sammensatte hjelpebehov, vil det gjerne kreve en betydelig innsats av ressurser i kommunen de blir bosatt i.

Det skriver Almeland i en e-post til NRK.

– Innspillet som er kommet nå fra IMDi og UDI om hvordan vi kan løse dette, er absolutt et interessant innspill som vi vil ta med i det videre budsjettarbeidet, skriver han.

Statssekretær i kunnskapsdepartementet, Grunde Kreken Almeland

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Grunde Kreken Almeland, sier departementet vil ta med UDI sitt innspill videre.

Foto: NRK