Hopp til innhold

– Meld fra om avfall som driver i land, så rydder oppdrettsselskapene

Lakseoppdretterne er raske til å rydde opp når de får beskjed om at avfall fra dem er drevet i land, sier Fiskeridirektoratet. Det tok to dager fra NRK omtalte forsøpling på Sørøya til saken var løst.

Fôrautomat fra en lakseoppdretter som har drevet land i Forsøl, Finnmark

Denne fôrautomaten drev i land i Forsøl i Hammerfest kommune. Mye av utstyret som havner på rek, har stor verdi og kan fortsatt brukes, sier Fiskeridirektoratet.

Foto: Statens naturoppsyn

CO₂ i atmosfæren
417.2 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

Samboerparet Turid Andresen og Bent-André Andersen fortvilte over flere hundre meter med plastrør som hadde drevet i land på eiendommen deres på Sørøya i Finnmark.

De kom ingen vei da de tok opp problemet med Hasvik kommune for fire år siden. Denne sommeren skrev de et nytt brev til kommune og statsforvalteren, i håp om fortgang.

Og fortgang ble det.

NRK omtalte brevet onsdag sist uke. Samme dag ringte oppdrettsselskapet Cermaq til hytteeierne og sa de ville rydde opp. Men konkurrenten var raskere: Fredag meldte Norwegian Royal Salmon fra til Fiskeridirektoratet om at tre mann hadde rykket ut og fullført jobben.

Plastsøppel som har revet i land i Breivikbotn i Finnmark

Hytteeierne anslo at omkring 600 meter med slike rør hadde drevet i land på eiendommen deres.

Foto: Bent André Andersen

– Sier aldri nei

Havbruksnæringa får ofte så hatten passer i miljøsaker – som når det er dobbelt så mye rømt oppdrettslaks som i fjor, eller når de dumper lusegift i havet.

Men når det gjelder forsøpling, er det godord å få. Fiskeridirektoratet sier oppdretterne er raske til å rykke ut for å hente inn utstyr som har kommet på avveie.

– Jeg har aldri fått nei fra oppdretter når jeg har vært i kontakt med dem, sier seniorrådgiver Silje-Kristin Jensen.

Direktoratet har jobbet med forsøpling i havet i mange år, men siden 2018 har de gått mer aktivt ut og etterlyst tips.

– Vi har sendt ut et brev hvert år om at vi ønsker tips, enten via våre nettsider eller direkte på e-post. Fra Troms og Finnmark har vi fått inn rundt 40 til 50 tips om marint avfall fra oppdrettsnæringen, sier Jensen.

Brevet går også til kommunene. Det betyr at Hasvik kommune, som ikke kunne bistå Andersen og Andresen med avfallet på hyttetomta deres, skal ha fått brevet.

– Er du overrasket over at kommunen ikke har meldt fra til direktoratet om fôrslangene på hyttetomta i Breivikbotn?

– Jeg vil ikke kritisere verken kommunene eller andre. Det kan være at de ikke har ressurser eller kompetanse. Men vi har prøvd å fremme de siste årene at vi hjelper til, sier Jensen.

Kommunen har ikke hatt mulighet til å kommentere saken overfor NRK i ferien.

«Alle» tipser

Mange har fått med seg oppfordringen om å tipse regionkontorene til direktoratet.

– Både turlag, Statens naturoppsyn, padlere og alt mulig av folk og fe har sendt inn tips til oss. Det meste kommer fra Finnmark, og en del fra Troms.

Jensen forklarer at direktoratet holder styr på tipsene og følger opp, men selve jobben er det oppdretterne som står for.

– Vi har kontaktet nærmeste oppretter og spurt om de har mulighet til å rydde. Noe utstyr har ligget på land, langt inne på privat eiendom, og ikke vært mulig å ta. Men det som ligger nede i fjæresonen, har de alltid hatt vilje til å ta inn, sier Jensen.

Hun sier det går greiest om folk ikke ringer selskapene direkte, men heller til direktoratet, som holder styr på sakene og følger opp hvis de skulle bli glemt.

– Det kan være flere tips i samme område. Da kan vi koordinere. Så bruk oss, oppfordrer Jensen.

Oppdrettsbøye som har drevet i land i Tromsø

En slik bøye er verdt titusener, så oppdretterne har mye å spare på å hanke dem inn igjen.

Foto: Bo Eide

Brukes på ny

Oppdretterne har en stor egeninteresse av å rydde. Ikke bare er det bra for renommeet til næringa. Mye av utstyret som reker rundt i havet, kan hentes inn og brukes videre.

Det er ofte store verdier. En stor oppdrettsbøye er verdt flere titalls tusen kroner, sier Jensen.

Avfall som ikke stammer fra oppdrettsnæringa, blir også tatt hånd om, blant annet via aksjonen Hold Norge Rent og Rydde-portalen på nett. De har også laget en app der folk kan melde fra om forsøpling.

Grunneiers ansvar

Uten velvilje fra oppdrettsnæringen og aksjoner som Hold Norge Rent, kan grunneiere langs kysten bli stående maktesløse mot avfall som driver inn fra havet.

Herreløst avfall er det i prinsippet grunneier som er ansvarlig for, sier Einar Bratteng. Han er advokat, lærebokforfatter og ekspert på avfallsrett.

– Man kan alltid diskutere rimeligheten av det, men slik er reglene, og de er rimelig klare.

Norske domstoler har flere ganger bestemt at grunneier må rydde opp på egen eiendom, selv om det er opplagt at de ikke har dumpet avfallet selv, sier Bratteng.

Advokat Einar Bratteng

Advokat Einar Bratteng sier at en grunneier ikke har så mye å stille opp med alene mot en som forsøpler eiendommen. Kommunen kan derimot gi pålegg om å rydde.

Foto: Advokatfirmaet Berngaard

Forsøpling ved turistanlegg og langs veiene er spesielt nevnt i forurensningsloven. Der har kommunene og Vegvesenet et ansvar.

– Avfall som kommer drivende inn fra sjøen er en relativt ny problemstilling. Der er det ingen særregler per i dag. Da må man tilbake til hovedregelen om at man ikke skal forsøple, og da er det eier av eiendommen der søppelet ligger, som blir ansvarlig, sier Bratteng.

Hvis det er klart hvem som har forårsaket forsøplingen, kan kommunen gi synderen et pålegg om å rydde opp.

Hvis kommunen ikke vil gi et slikt pålegg, kan grunneieren klage til statsforvalteren. Hvis han ikke vinner fram der, men må rydde selv, er den siste utveien å gå til erstatningssøksmål mot forsøpleren for å få dekket kostnadene.