– Denne saken er et skrekkeksempel på hva som kan skje når man ikke har en helhetlig plan for hvordan man lokalt kan bidra til å løse klima- og naturkrisa, sier nestleder i MDG, Kriss Rokkan Iversen.
På forrige kommunestyremøte i Harstad vedtok politikerne å plante Norsk gran for 300.000 kroner årlig i perioden 2022–2025. Prosjektet er modellert etter regjeringens pilotprosjekt for skogplanting som klimatiltak.
Det mener Miljøpartiet De Grønne er et dårlig klimatiltak. Rokkan Iversen trekker frem at gran er en innført art som ikke hører hjemme i området, og at den vil endre jordsmonnet og naturmangfoldet.
– Ny granplanting i Harstad vil være naturødeleggelse satt i system. Når vi står i en parallell klima- og naturkrise, har vi ikke råd til å forsøke oss på billige klimaløsninger som samtidig forverrer naturkrisa, sier Iversen.
Flere fordeler
Senterpartiet har lenge vært positiv til granplanting som klimatiltak. Planene for hvor og når grana skal plantes skal legges frem for kommunestyret i høst.
Varaordfører fra Senterpartiet, Espen Ludviksen, er klar på at det må ligge en god forvaltningsplan i grunn.
– Tanken er at grana skal stå å fange opp karbon i 80–90 år, så skal den hugges ned og bli til material som kan stå i hus i 50–60 år. Da får man et godt karbonkretsløp, sier han.
Varaordføreren mener også at det vil være gunstig for skogbruksnæringen.
– Det er ingen bedre måte å drive næring på ute i skogen enn skogplanting, sier Ludviksen.
– Bedre å ikke gjøre noe
I regjeringens pilotprosjekt ble det plantet i overkant av 6000 dekar i pilotfylkene Rogaland, Trøndelag og Nordland. Trærne forventes å ta opp om lag 700 000 tonn.
Men forsker vet NTNU, Hanna Lee, tror ikke granplanting i Norge er så bra for klimaet.
En studie publisert tidligere i år peker på at det er mer effektivt i tropiske strøk. Der vokser trærne raskere, og det er mer CO₂ å fange opp.
– Hvis vi virkelig skal gjøre gode klimatiltak bør vi heller plante trær i de områdene der det er mest effektivt. Her nord kan det faktisk ha en negativ effekt, sier forskeren.
Den negative effekten kan oppstå fordi trærne skyggelegger snøen på vinteren. Det gjør at snøen absorberer mer solenergi, og hever temperaturen.
– I nord er det nesten bedre å ikke gjøre noe, og heller la skogen gro naturlig. Det koster ingenting og vil også fange opp karbon, sier Lee.
Forstår at innbyggerne reagerer
I Harstad har granplantingen vært gjenstand for debatt den siste uken. Flere av Harstads innbyggere er kritiske til planene. Det har varaordføreren forståelse for.
– Historisk sett har nok ikke forvaltningen av granplanting vært god, men det vi snakker om her er noe helt annet. Det skal være en god plan for hvor grana skal stå og når den skal tas ut, sier Ludviksen.
Mener de starter i feil ende
MDGS nestleder er spent på hvordan kommunens strategi skal klare å ivareta alle forutsetningene for at granplanting skal ha positiv virkning på klimaet.
– Det virker ikke som Senterpartiet har tatt innover seg at skogplanting generelt er et svært usikkert klimatiltak, sier Rokkan Iversen.
Hun mener at Harstad kommune har for dårlig kunnskap om det eksisterende naturmangfoldet. Derfor mener hun at politikerne nå starter i feil ende.
– MDG har foreslått å få på plass en naturmangfoldsplan. Det forslaget stemte Senterpartiet imot da saken var oppe i kommunestyret, sier Rokkan Iversen.
Ønsker mer skogplanting
Senterpartiets stortingsrepresentant for Troms, Sandra Borch, stiller seg positiv til Harstads skogplanting.
– Jeg både håper og tror at skogen kan bli en viktig næring i Norge som skaper mange arbeidsplasser. Kortreiste materialer Harstad kan brukes til å bygge hus og fjøs i landsdelen. Det må være en god klimaløsning, sier hun.
Borch håper flere tar initiativ til å plante skog.
– Vi bør egentlig oppfordre enda flere til å plante og skjøte mer skog i klimaets navn. Skogen er det mest effektive og billigste tiltak vi kan gjøre for å kutte i klimagassutslipp, sier hun.
– Bruker skogplanting som unnskyldning
Nestlederen i MDG mener Senterpartiets politikk er uansvarlig.
– Denne vanvittige planen er heiet frem av Senterpartiet i posisjon og viser hvor galt den uansvarlige klimapolitikken de fører kan slå ut også lokalt, sier Rokkan Iversen.
Hun hevder at Senterpartiet på Stortinget har gått imot de viktigste grepene i Klimameldingen.
– De ville ikke ha en økt CO₂-avgift og prinsippet om at forurenser skal betale, mens de bruker skogplanting som en unnskyldning for å slippe å gjøre andre klimatiltak, sier Rokkan Iversen.
Ikke med på avgiftsøkning
Borch er klar på hvorfor Senterpartiet ikke ønsker gå inn for en stor økning av CO₂-avgiftene på nåværende tidspunkt.
– Da ville vi sendt regninga rett i fanget på den nordnorske befolkningen, sier hun.
Borch mener det ville ført til en økning i drivstoffprisene som hadde gått hardt utover lommeboken til landsdelen innbyggere.
– En høyere drivstoffpris ville også rammet kystfiskere dramatisk, sier Borch.
Hun mener det må på plass flere løsninger som gjør det enklere for folk å velge klimavennlige alternativer, før de går inn for en stor avgiftsøkning.
– Det er ikke mulig for alle å gå over til elbil over natta. I Nord-Norge er det store avstander uten gode nok lademuligheter, slutter Borch.